Moldejazzsjef – Mariann Bj\u00f8rnelv. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen.<\/figcaption><\/figure>\n\u00c5pningsseremonien fant sted i dette sedvanlige rufs av vestlandsv\u00e6r, der skyene hadde bunket seg under en lav himmel. En s\u00e5nn dag du m\u00e5 samle kl\u00e6rne om deg, med et s\u00f8lvgr\u00e5tt lys over blakke, men langt fra folketomme gater. Men i l\u00f8pet av den dr\u00f8yt timelange seansen i Alexparken, der ogs\u00e5 offentliggj\u00f8ringen av \u00e5rets jazzstipendiat og molderose-vinnere sto p\u00e5 programmet, kunne det virke som om selv skyene kom p\u00e5 at det fortsatt er pandemiske tider der det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 holde en meters avstand; en r\u00e5k av bl\u00e5 himmel kom til syne.<\/p>\n\u00c5se Kleveland – Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen.<\/figcaption><\/figure>\n\u00c5 liste opp alt \u00c5se Kleveland har v\u00e6rt involvert i er en sv\u00e6rt pusthivende \u00f8velse: Hun har ledet OL, vunnet en Spellemann, ledet Svenska Filminstitutet og Rikskonsertene og v\u00e6rt styreleder i andre, tunge kulturpolitiske institusjoner, herunder kulturdepartementet. Sjef for Tusenfryd og Grand Prix er ogs\u00e5 p\u00e5 hennes CV, og sikkert flere andre verv vi ikke kommer p\u00e5 i farten. N\u00e5 er den h\u00f8yreiste aristokratiske skikkelsen med den m\u00f8rke brumlemyke stemmen og det vakre, maskeaktige ansiktet tilbake som artist, med ny plate og konserter. Midt i pandemien har hun gitt ut albumet P\u00e5 frihjul<\/strong> sammen med det Halden-baserte bandet Salmon Smokers. P\u00e5 coveret sitter \u00c5se Kleveland p\u00e5 panseret p\u00e5 sin Saab Sonett \u201968-modell, en ikonisk doning hun har delt livet med siden ten\u00e5rene. Kleveland h\u00f8stet for \u00f8vrig str\u00e5lende kritikker for albumet.<\/p>\nMen la oss ta det i tur og orden. Da Jazzlogen<\/strong> tradisjonen tro hadde brazzet seg p\u00e5 fanfarisk vis inn i parken, tok festivalsjefen over og ledet selv hele seansen med st\u00f8 h\u00e5nd. Bj\u00f8rnelv gjorde et poeng av at hun var den f\u00f8rste kvinne til \u00e5 lede Moldejazz, og h\u00f8stet heftig \u00e5tgaum da hun understreket at det jaggu var p\u00e5 tide. Selv om dette er andre \u00e5ret med festival i pandemiens tegn, understreket festivalsjefen det gledelige i at man i \u00e5r kunne ta byen i bruk i st\u00f8rre grad enn i fjor.<\/p>\nEllen Andrea Wang. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen.<\/figcaption><\/figure>\nOrdf\u00f8rer Torgeir Dahl er selvf\u00f8lgelig alltid p\u00e5 pletten, og stadig like svimesl\u00e5tt av hva lille Molde har f\u00e5tt til. Vi holder det ikke imot den godeste Dahl at han m\u00e5 ty til litt “copy-paste” fra \u00e5r til \u00e5r, fyren har tross alt v\u00e6rt ordf\u00f8rer n\u00e6rmest i en mannsalder og hans hilsen til festivalen er like obligatorisk som den er uten originalitet.<\/p>\n
\u00c5rets Artist in Residence, Ellen Andrea Wang<\/strong>, stilte alene p\u00e5 scenen og viste seg fra sin mer melodiske side med bass og vokal, et mulig frempek mot hva vi har i vente i l\u00f8pet av uken.<\/p>\nJazzstipendiat 2022. Marianna Sangita Angeletaki R\u00f8e. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersenn.<\/figcaption><\/figure>\nSpareBank 1 SMN JazZtipendiat 2021- 2022 tilfalt vokalist, perkusjonist og komponist Marianna Sangita Angeletaki R\u00f8e<\/strong> og hennes prosjekt Spiti<\/strong> som er gresk for hjem. 31-\u00e5ringen vokste opp i Trondheim, men har sterke b\u00e5nd til Hellas. Mest kjent er Marianna Sangita som vokalist i bandet Broen, men hun har ogs\u00e5 laget musikk og opptr\u00e5dt i mange andre sammenhenger. Stipendet er landets st\u00f8rste musikkpris med en \u00f8konomisk ramme p\u00e5 en blank million. P\u00e5 neste \u00e5rs festival skal hun fremf\u00f8re verket, og fra scenen mandag fikk vi en pekepinn p\u00e5 hva som er i gj\u00e6re da hun fremf\u00f8rte to sanger kun akkompagnert av noen “sjamanistiske” trommer. Hun har en distinkt operatisk kvalitet i stemmen, og fra juryens begrunnelse sakser vi: Spiti\/Hjem<\/em> vil ta utgangspunkt i R\u00f8es n\u00e6re kjennskap til og kunnskap om gresk folkemusikk, med r\u00f8tter i arabisk og klassisk ottomansk musikk. R\u00f8e har de siste \u00e5rene reist rundt og l\u00e6rt seg de ulike musikktradisjonene som har preget omlandet til Hellas. Marianna Sangita Angeletaki R\u00f8e takket for stipendet p\u00e5 ordsprudlende vis.<\/p>\nJohan Hauknes. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen.<\/figcaption><\/figure>\nMolderose-juryen valgte i \u00e5r en rundh\u00e5ndet variant, med to tildelinger. Fireflate-redaksjonens journalistiske husfilosof Johan Hauknes<\/em><\/strong> og Trondheim Jazzorkester<\/strong> (TJO) fikk hver sin blomst. TJO har hatt en n\u00e6r emblematisk betydning for festivalen gjennom de siste tjue \u00e5r, og Hauknes’ rolle som jazzformidler kan knapt overvurderes, hvilket understrekes av at han i \u00e5r er aktuell med boka Fra miraklet til templet<\/strong>, om Artist in Residence-historien fra 2000 til i dag. Hauknes kvitterte for utmerkelsen med en n\u00e6r ibsensk takketale, p\u00e5 versef\u00f8tter i Peer Gynt-\u00e5nd, framf\u00f8rt med prisvinnerens sedvanlige orale pondus.<\/p>\nDeretter fulgte et musikalsk innslag med trioen Hukoro<\/strong>, som ga til beste en fin dose flytende, gitarbasert jazzrock.<\/p>\n\u00c5se Kleveland. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk.<\/figcaption><\/figure>\nOg s\u00e5 var turen omsider kommet til \u00c5se Kleveland som alts\u00e5 foresto den offisielle \u00e5pningen av festivalen. I en litt famlende tale, vi tillater oss \u00e5 mene det, var hun innom b\u00e5de de avskyelige illgjerninger p\u00e5 Ut\u00f8ya for ti \u00e5r siden, pandemiens barrierer for kunstnerisk virksomhet, godtfolks sult og higen etter kunstneriske opplevelser under stengingen av landet, samt litt skryt av kulturhuset Plassen som hun mente spilte rollen som festivalpalass. Hun ber\u00f8mmet festivalen for sin f\u00f8rste kvinnelig sjef, f\u00f8r hun fortalte en sm\u00e5tt obskur historie om Dave Brubecks kvartett p\u00e5 50-tallet som etter sigende inspirerte Arne Bendiksen til \u00e5 skrive Intet er nytt under solen<\/em> i den odde taktarten 5\/4-deler, og som var Norges bidrag til Grand Prix anno 1966.<\/p>\nHukro. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen.<\/figcaption><\/figure>\nKleveland var ikke snauere enn at hun fremf\u00f8rte l\u00e5ten i Alexparken med kassegitar, st\u00f8ttet p\u00e5 bass, piano og saksofon av medlemmer av Trondheim Jazzorkester. Som om dette ikke skulle v\u00e6re tilstrekkelig, kom det ogs\u00e5 en acapella-versjon av Sang til motet<\/em>, en fin p\u00e5minnelse om at \u00e5rets festival\u00e5pner fortsatt er en framifr\u00e5 artist, og at den karakteristisk m\u00f8rkbrumlende vibratoen i stemmen ikke er blitt borte med \u00e5rene.<\/p>\nDa er vi i gang.<\/p>\n
<\/p>\n
Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>