{"id":31115,"date":"2021-07-19T23:08:27","date_gmt":"2021-07-19T21:08:27","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=31115"},"modified":"2021-07-22T21:23:17","modified_gmt":"2021-07-22T19:23:17","slug":"en-stor-musikalske-anropelse","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2021\/07\/19\/en-stor-musikalske-anropelse\/","title":{"rendered":"En stor musikalsk anropelse"},"content":{"rendered":"

Artist in Residence Ellen Andrea Wang<\/strong> har holdt \u00e5pningskonsert i Bj\u00f8rnsonhuset, og hva annet kan en gj\u00f8re enn \u00e5 hive alt man r\u00e5r over av hyggelige adjektiver hennes vei.<\/p>\n

<\/p>\n

Vel, n\u00e5 er ikke dette et soloprosjekt fra den residerende artistens side. Faktisk veldig langt derifra. Kontrabassorkesteret er et ensemble best\u00e5ende av i alt 13 kontrabassister, hvis jeg ikke har g\u00e5tt surr i tellingen, pluss selvf\u00f8lgelig Guro Skumsnes Moe<\/strong> p\u00e5 den stormavede oktobassen, ruvende over 3,5 meter opp i v\u00e6ret. Og man skulle saktens tro at hennes vevre skikkelse i kombinasjon med dette mastodontiske instrumentet ville v\u00e6re et s\u00e6rdeles umake par. Men slik er det ingenlunde. Skumsnes Moe er en fremragende instrumentalist som burde v\u00e6rt r\u00f8dlistet p\u00e5 flekken. Hun synger som fra englene sendt og trakterer ogs\u00e5 ordin\u00e6r kontrabass i tillegg til det store monsteret.<\/p>\n

Hvis hensikten med denne konserten var \u00e5 vise hvilket fantastisk instrument kontrabassen er, s\u00e5 var dette en maktdemonstrasjon. Denne skriver gjorde innledningsvis et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 holde orden p\u00e5 de ulike l\u00e5tene, men fant fort ut at det hadde ingen hensikt. De ulike komposisjonene kunne like gjerne v\u00e6rt forskjellige satser i en helhetlig verk.<\/p>\n

Musikalsk defilerer denne konserten p\u00e5 grensen mellom jazz og ren samtidsmusikk. Ja, kanskje aller mest samtidsmusikk. Fra scenen str\u00f8mmer de store kontraster, fra det varlig, stilleflytende med kj\u00e6lende buebruk p\u00e5 bassen, til det voldsomt rumlende tordenv\u00e6r der musikernes hender fr\u00e5der over gripebrettene med en frapperende, gr\u00e5dig fingerferdighet. Og hele veien, denne pure utspaltede kvalitet av samspill.<\/p>\n

\"\"<\/a>
\u00c5pningskonserten “Kontrabassorkesteret” p\u00e5 Moldejazz 2021. Foto Hogne B\u00f8 Pettersen<\/figcaption><\/figure>\n

Ogs\u00e5 sjefen sj\u00f8l, da. Ytterst p\u00e5 h\u00f8yre flanke st\u00e5r hun, og en aning nervespent m\u00e5 hun jo v\u00e6re, n\u00e5r s\u00e5 mye st\u00e5r p\u00e5 spill, bokstavelig talt. Men Ellen Andrea Wang fremst\u00e5r som en sval s\u00f8yle av sindighet, og som en mesterkonditor har hun og de \u00f8vrige komonister eltet sammen et gedigent, luftig bakverk, en kaloribombe av fyll og glasur som i enkelte partier dr\u00f8nner deg d\u00f8nn i d\u00f8rken.<\/p>\n

Hvordan beskriver man dette mangefasetterte verket? Sannelig om vi vet, men her f\u00f8lger et fors\u00f8k p\u00e5 ett utpust; det er et slyng av toner, vekslende fra det vokalt melodi\u00f8se til det elleville, kaotiske, men alltid samlet i en uv\u00f8ren, n\u00e6rmest pertentlig presisjon i samspillet. Ellen Andrea Wang er, i tillegg til alt mulig annet, en beriderske av den gode melodi, med en stemme som drar tankene mot en Silje Nergaard eller en tidlig utgave av Joni Mitchell. Og med den uforlignelige maestro Arild Andersen<\/strong> med i lauget kommer disse s\u00e6regne, syngende toner som linder seg rundt deg, som humler til den hvite kl\u00f8ver. Det er pollinering av det mest fruktbare slaget.<\/p>\n

\"\"<\/a>
\u00c5pningskonserten “Kontrabassorkesteret” p\u00e5 Moldejazz 2021. Foto Hogne B\u00f8 Pettersen<\/figcaption><\/figure>\n

Og noen ganger brygger det opp til uv\u00e6r, der det rene buldreri setter fyr p\u00e5 alt, og tonene fra den forvokste oktabassen er m\u00f8rkere og dypere enn nederste sirkel i Dantes inferno. Og fra oven sveiper et \u00e5ndeaktige lys over scenen og speiler seg i bassenes blankhet. Her er sekvenser som l\u00e5ser kjeven rundt det samtidsmusikalske, og her er toner som en langstrakt t\u00e5kelur over skoddelagt vann. Her er huggende rytmer med perkusiv kraft, som kontrasteres med pure, filmiske partier beleiret av disse dype melodi\u00f8se brumlerier. Her er lyder som klaprende hover over hard asfalt, og m\u00f8rke toner med en dyp l\u00f8d av flerstemmig briljans,  og tynne fiolinaktige toner under en teatral, resiterende vokal, og her er la-la-la-koring av mannsstemmer og en villet, notert monotoni.<\/p>\n

Jeg er utvilsomt en novise i jazzmusikkens h\u00f8yloftede kloster, men jeg visste ikke en gang at vi hadde s\u00e5 mange kontrabassister i dette landet. Og videokunstneren Tone Myskjas grafisk lyskomposisjoner, der skyggen av oktobassens langstrakte hals bryter inn som en del av bildet, bidro ogs\u00e5 til den helhetlige opplevelsen.<\/p>\n

Kontrabassorkesteret spilte nyskrevet musikk av Sigurd Hole, Guro Moe, Ole Morten V\u00e5gan, Hanna Paulsberg og Ellen Andrea Wang.<\/p>\n

Hvis denne konserten er en f\u00f8remelding for hva vi har i vente fra ledende ledende jazzmusikere i dette landet, er det bare \u00e5 kaste seg p\u00e5 stavene, f\u00f8rst som sist.<\/p>\n

Og de medvirkende var: Kontrabass og vokal: Ellen Andrea Wang.<\/p>\n

Kontrabass, oktobass og vokal: Guro Skumsnes Moe.<\/p>\n

Kontrabass: H\u00e5kon Thelin, Ellen Brekken, Ole Morten V\u00e5gan, Trygve Waldemar Fiske, Georgia Wartel Collins, Oda Kristine Steinkopf, Andreas Solheim, Ingebrigt H\u00e5ker Flaten, B\u00e1rdur Reinert Poulsen, Mats Eilertsen.<\/p>\n

Kontrabass og cello: Joel Ring.<\/p>\n

Special guests: Arild Andersen og Jon Balke p\u00e5 perkusjon!<\/p>\n

 <\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Artist in Residence Ellen Andrea Wang har holdt \u00e5pningskonsert i Bj\u00f8rnsonhuset, og hva annet kan en gj\u00f8re enn \u00e5 hive alt man r\u00e5r over av hyggelige adjektiver hennes vei.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":31223,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1371,6,964,467],"tags":[451,501,577,532,1382],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31115"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=31115"}],"version-history":[{"count":11,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31115\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":31916,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31115\/revisions\/31916"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/31223"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=31115"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=31115"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=31115"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}