{"id":31653,"date":"2021-07-21T22:46:44","date_gmt":"2021-07-21T20:46:44","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=31653"},"modified":"2021-07-21T22:46:44","modified_gmt":"2021-07-21T20:46:44","slug":"steamdome-bare-en-sang","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2021\/07\/21\/steamdome-bare-en-sang\/","title":{"rendered":"Steamdome – bare \u00e9n sang?"},"content":{"rendered":"
Steamdome-toget t\u00f8ffer av g\u00e5rde. Bemerkelsesverdig st\u00f8dig. Mye t\u00f8ffere enn toget.<\/p>\n
<\/p>\n
En gang for ganske mange \u00e5r siden hadde jeg dratt med meg en kollega fra musikkavisa PULS for \u00e5 h\u00f8re noe som var veldig n\u00e6rt frijazz. Bj\u00f8rnar Andresen<\/strong> (bass) og Paal Nilssen-Love<\/strong> + et ukjent antall musiserende kolleger. Vi var p\u00e5 Bl\u00e5 i hovedstaden. Etter dr\u00f8yt tre kvarter stakk hun hodet bort til mitt \u00f8re og hviska: “Skal de bare spille \u00e9n sang?”<\/p>\n Hun ville antageligvis stilt det samme sp\u00f8rsm\u00e5let i m\u00f8te med Ola Kvernbergs Steamdome.<\/strong> Han sier de liker \u00e5 spille “verk”, ikke “l\u00e5ter”. Dermed handler det om neste “sats” i “verket”. Jeg er virkelig inne i denne musikalske id\u00e9verden, s\u00e5 jeg syns ikke det blir ensformig. Jeg skj\u00f8nner likevel at folk som ikke er like godt inne i dette som mitt hode er, finner en konsert med Steamdome mer enn bare litt<\/em> ensformig.<\/p>\n Steamdome spiller “satser”\/”l\u00e5ter” — fritt valg p\u00e5 \u00f8verste hylle — som er s\u00e5 godt som fri for akkorder. Steamdome dreier seg om groove<\/em>. Ikke minst, heller kanskje f\u00f8rst og fremst, om dynamikk<\/em>. Dette er en musikkform ingen hadde v\u00e6rt innom f\u00f8r Miles Davis<\/strong> lagde “In A Silent Way” og “Bitches Brew”.<\/p>\n Ved siden av kompet, som g\u00e5r og g\u00e5r og g\u00e5r, snakker vi om riff<\/em>. Og hva er et riff? For eksempel det vi forbinder med “Satisfaction” (Rolling Stones) og “Smoke On The Water” (Deep Purple). Som sagt — kompet g\u00e5r og g\u00e5r og g\u00e5r — tenk Nils Petter Molv\u00e6rs<\/strong> “Khmer”.<\/p>\n Og kompet t\u00f8ffer av g\u00e5rde, st\u00f8dig, t\u00f8ffere enn toget. Dette bandet best\u00e5r faktisk av to keyboardister, \u00e9n gitarist, \u00e9n bassist – og ikke mindre enn tre trommeslagere\/perkusjonister. Igjen — t\u00f8ffere enn toget. Mannen som blir mest sliten i dette bandet heter Nikolai H\u00e6ngsle<\/strong>, og har en bass hengt over sine voksne skuldre.<\/p>\n Bandlederen er som kjent verdensmester p\u00e5 fiolin, men spiller for det meste keyboards. Det gjorde som kjent ogs\u00e5 Miles Davis til tider, og Bob Dylan<\/strong>.<\/p>\n En glitrende konsert, i mine \u00f8rer. Men alts\u00e5, i bunn og grunn — \u00e9n sang.<\/p>\n<\/a>
<\/a>