![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/1920px-Memorial_message_for_the_Utoya_victims_outside_Oslo_Cathedral.jpg\")
<\/a>Vi kan diskutere i det vide og det brede om hva som er de st\u00f8rste dagene i Moldejazz\u2019 historie. Men n\u00e5r det gjelder den m\u00f8rkeste dagen i festivalhistorien er det overhodet ingen tvil. Selv Ariel Sharons bes\u00f8k i Molde i 2003 kommer i skyggen av det som skjedde \u00e5tte \u00e5r seinere. Historien om fredag 22. juli 2011 er for alltid en del av Moldejazz\u2019 historie.<\/p>\n
Uke 29 i 2011 huskes dessverre for helt andre ting enn dette \u00e5rets residerende artist. Selv om Dave Holland leverte fem vidunderlige konserter, ble dette overskygget av m\u00f8rket som str\u00e5lte ut fra de handlingene til en forvirret galning denne fredagen. Men konsertserien, fra \u00e5pningen i Bj\u00f8rnsonsalen med Pepe Habichuela, til kirkekonserten l\u00f8rdag kveld med Thimar-trioen \u2013 med Anouar Brahem og John Surman \u2013 skapte minner som fortjener \u00e5 skinne gjennom alt m\u00f8rket fra Behring Breiviks illgjerninger.<\/p>\n
Inntrykkene fra timen forut for Hollands fredagskonsert med Trondheim jazzorkester, fra stemningen i Bj\u00f8rnsonsalen f\u00f8r konserten og timene under og etter denne konserten, samt den p\u00e5f\u00f8lgende uvirkelige l\u00f8rdagen, er fremdeles like friske som om de skulle skjedd i forrige uke. Minnene sitter fortsatt som en kraftig klo i kroppen, selv etter ti \u00e5r.<\/p>\n
De f\u00f8rste ryktene om at det hadde skjedd noe i Oslo begynte \u00e5 sive inn til pressesenteret, som den gangen befant seg i kjelleren p\u00e5 Fjordstuene, rundt klokka halv fire. Bare noen f\u00e5 minutter tidligere hadde det smelt en bombe i regjeringskvartalet.<\/p>\n
Hektiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skaffe sikker informasjon det neste kvarteret var mislykkede, alt mens en tsunami av brunfargede rykter om hvem som sto bak ud\u00e5den, veltet inn over oss f\u00e5 som satt p\u00e5 pressesenteret. Vi vandret deretter bort til Seilet og Bj\u00f8rnsonsalen for \u00e5 h\u00f8re Hollands konsert med Trondheim jazzorkester. Lite visste vi forel\u00f8pig.<\/p>\n
Det siste kvarteret f\u00f8r konserten i Bj\u00f8rnsonsalen kl. 16.00 var pressebenken i Bj\u00f8rnsonsalen opplyst av et skj\u00e6rende hvitt lys fra de mange telefonskjermene, der eierne febrilsk pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 sikker informasjon. Og ingen av oss visste da hvor mye verre det kom til \u00e5 bli.<\/p>\n
Resten av kvelden var som innhyllet i t\u00e5ke. Fra konserten med Hollands l\u00e5ter i Eirik Hegdals arrangementer for Trondheim jazzorkester er det bare noen ytterst f\u00e5 brokker som sitter igjen. Kvelden etter konserten ble tilbrakt i sjokk rundt etermediene, mens de ufattelige nyhetene fra Ut\u00f8ya kom inn. Festivalledelsen arbeidet iherdig for \u00e5 f\u00e5 oversikt, og satte umiddelbart krisestab.<\/p>\n
I boka \u00abFra miraklet til templet\u00bb, om tjue \u00e5r med residerende artister p\u00e5 Moldejazz, forteller dav\u00e6rende festivalsjef Jan Ole Otn\u00e6s om disse timene,<\/p>\n
\u2013 Det var en spesiell f\u00f8lelse den siste halve timen f\u00f8r konserten, med informasjon om en eksplosjon i Oslo sentrum, det ble sagt at det var en bombe og det virret med rykter om at det var en terroraksjon. Det var en spesiell opplevelse \u00e5 sitte p\u00e5 f\u00f8rste rad rett f\u00f8r kl. 16.00 for \u00e5 f\u00e5 tak i mer informasjon \u2026
\n\u2013 Da jeg gikk langs f\u00f8rste radene (f\u00f8r konserten med Trondheim jazzorkester), fortalte Terje Mosnes meg at det hadde v\u00e6rt en gasseksplosjon i Oslo \u2026 Deretter satte jeg telefonen i stille-modus, introduserte konserten og gikk s\u00e5 og satte meg i salen.<\/p>\n
\u2013 Tjue minutter inn i konserten f\u00e5r en sterk fornemmelse av at noe er galt. Jeg kan ikke forklare hva det var jeg f\u00f8lte, men det var noe som ikke stemte. S\u00e5 tar jeg opp telefonen, og ser at det er 30-40 ubesvarte anrop.<\/p>\n
\u2013 Alle i festivalorganisasjonen visste jo at jeg var i Bj\u00f8rnsonsalen, de var p\u00e5 vei for \u00e5 hente meg. Styret hadde umiddelbart satt krisestab. Jeg dro rett opp til styrem\u00f8tet, men vi visste jo til \u00e5 begynne med sv\u00e6rt lite om hva som hadde skjedd.<\/p>\n
\u2013 Det som var litt spesielt var jo at politiet allerede da sa at det ikke var noen fare. I begynnelsen var det jo en \u00e5penbar mulighet for at dette var en koordinert aksjon. Og vi var jo ett av de stedene i landet der flest mennesker var samlet p\u00e5 ett sted akkurat da. Dermed var det tenkelig at vi kunne v\u00e6re et m\u00e5l for en slik aksjon. Men politiet sa at vi bare skulle fortsette konserten, og s\u00e5 ser vi hva som skjer. S\u00e5 det gjorde vi.<\/p>\n
\u2013 Sin\u00e9ad O\u2019Connor gikk p\u00e5 oppe p\u00e5 Romsdalsmuseet kl. 18.00, og da hun var ferdig og gikk av scenen, kom Jarle Bernhoft p\u00e5. Da var det meldingene fra Ut\u00f8ya\u00a0begynte \u00e5 komme. Etter hvert fikk vi vite at det var skutt flere folk der ute, og at det var foreldre p\u00e5 konserten p\u00e5 Romsdalsmuseet som hadde barn p\u00e5 Ut\u00f8ya!<\/p>\n
\u2013 R\u00f8yksopp skulle p\u00e5 til slutt, og da var det bekreftet minst ti drepte p\u00e5 Ut\u00f8ya. De hadde opprinnelig planlagt \u00e5 begynne med ei l\u00e5t som heter \u00abHappy Up Here\u00bb, et lite passende valg i situasjonen. Da jeg gikk bak scenen og snakket med dem, ble vi raskt enige om at her var det bare \u00e5 stoppe konserten.<\/p>\n
\u2013 Da jeg gikk fra scenen sammen med R\u00f8yksopp, ble det pipekonsert fra ungdommene som sto n\u00e6rmest scenen. De visste jo ikke hva som hadde skjedd p\u00e5 Ut\u00f8ya.<\/p>\n
\u2013 Det var en sv\u00e6rt spesiell stemning i Molde den kvelden, og hele neste dag. \u2013 S\u00e5 var vi enige om at vi skulle m\u00f8te til nytt styrem\u00f8te kl. 08.00 neste morgen. Da skulle statsminister Jens Stoltenberg holde pressekonferanse. Vi hadde allerede blitt forberedt p\u00e5 at om det ble erkl\u00e6rt landesorg, m\u00e5tte vi avlyse resten av programmet. Ble det ikke landesorg, m\u00e5tte vi selv gj\u00f8re en ny vurdering.<\/p>\n \u2013 Vi skulle jo ha en Break of Day in Molde-konsert med Phaedra og koreograf Ingri Fiksdal denne l\u00f8rdagen. Pressesjef Torbj\u00f8rn Haugen ved Moldejazz ringte meg kl. 05.00, en time f\u00f8r og fortalte meg at det da var bekreftet at det var mellom 70 og 80 drepte p\u00e5 Ut\u00f8ya. Hva skulle vi gj\u00f8re n\u00e5? Jeg har aldri f\u00f8lt meg s\u00e5 alene som da \u2013 i hele mitt liv. Vi var n\u00f8dt til raskt \u00e5 ta noen beslutninger, der jeg kunne tr\u00e5 sv\u00e6rt feil om jeg gjorde noe som styret ikke stilte seg bak.<\/p>\n \u2013 F\u00f8r morgengrykonserten dro jeg ned og m\u00f8tte ensemblet Phaedra og Ingri Fiksdal. De satt og gr\u00e5t i en vogn vi hadde som backstage<\/em>-omr\u00e5de. De var helt fortvilet, men understreket samtidig at vi var n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe. Vi kunne ikke bare sitte der, vi er n\u00f8dt til \u00e5 framf\u00f8re verket \u00abThe Orchard Ballads\u00bb som planlagt, mente de. Tekstene handler om det \u00e5 st\u00e5 sammen i sorg. S\u00e5 det passet p\u00e5 en merkelig m\u00e5te fint inn i situasjonen. Det endte med at de gjorde en forkortet versjon av verket.<\/p>\n \u2013 Da vi skulle ha styrem\u00f8te l\u00f8rdag morgen, var det klart at det ikke ble erkl\u00e6rt landesorg. Vi ble enige om at jeg skulle kontakte alle artistene som skulle opptre den dagen, og sp\u00f8rre dem om de var bekvemme med \u00e5 gj\u00f8re sin konsert, om de ville legge om repertoaret, eller om de ville gj\u00f8re ting p\u00e5 en helt annen m\u00e5te.<\/p>\n \u2013 Alle var enige om at de skulle gj\u00f8re det som var planlagt, med mulighet for noen endringer. Jon Balkes verk \u00abOn Anodyne\u00bb, et anodyn er noe som stiller smerte, det var jo som om det var skrevet for denne dagen. Arild Andersen\u00a0gjorde noen justeringer i sitt program med Scottish National Jazz Orchestra.<\/p>\n \u2013 Thimar-trioen med Anouar Brahem, John Surman\u00a0og Dave Holland\u00a0sa at de gjerne ville gjennomf\u00f8re konserten. Den skulle jo skje i kirken, der biskop Nordt\u00f8mme ogs\u00e5 holdt en flott tale p\u00e5 denne dagen.<\/p>\n \u2013 Paraden midt p\u00e5 dagen ble ogs\u00e5 en sterk manifestasjon med s\u00f8rgeb\u00e5nd p\u00e5 alle deltakerne.<\/p>\n \u2013 Jeg fikk telefoner hele l\u00f8rdagen fra festivaler i hele Norge og med sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi ville gj\u00f8re. For vi var den st\u00f8rste og mest erfarne festivalen. Vi brukte mye tid den dagen til \u00e5 snakke med andre.<\/p>\n \u2013 Det var en sterk halvannen dag, som for alltid st\u00e5r i et helt spesielt lys. Folk gikk rundt i gatene og lurte p\u00e5 hva i h\u2026te det var som skjedde.<\/em> \u2013 Da vi gikk paraden \u2013 jeg gikk jo i f\u00f8rste rekke \u2013 s\u00e5 jeg bare vantro ansikter langs hele ruta. Ti tusen mennesker som bare sto der, stille, m\u00e5pende og undrende p\u00e5 \u2026 hva var det som hadde sl\u00e5tt ned i landet her? Hvor kom det i fra? Det var forferdelig sterkt \u00e5 oppleve.<\/p>\n Denne forferdelige dagen i norsk historie preger fortsatt b\u00e5de den intervjuede og intervjueren sterkt. Fordi historien om denne dagen for all tid vil v\u00e6re en sentral del av historien om Moldejazz og om AiR<\/em>-ordningen, har vi valgt \u00e5 la Otn\u00e6s fortelle sin historie om disse to dagene.<\/p>\n Forh\u00e5pentligvis kan gjenfortellingen av hendelsene den gang, bidra til \u00e5 holde levende en konstant aktp\u00e5givenhet mot de antisosiale og destruktive tanker og handlinger som den norske terroristen den 22. juli 2011 gjorde seg til del av.<\/p>\n I slike stunder framst\u00e5r musikk virkelig som uviktig. Men paradoksalt nok, denne dagen l\u00e6rte oss ogs\u00e5 at det er i en situasjon som denne at musikk virkelig kan st\u00e5 fram som viktig. Er det noe som taler h\u00f8yt og sterkt om hvor kraftfullt musikk er som kommunikativt medium, s\u00e5 er det situasjoner som disse.<\/p>\n Programmet denne l\u00f8rdagen ble gjennomf\u00f8rt i en nedtonet form. Dave Hollands konsert med trioen Thimar i Molde domkirke ble et sted for ettertanke og refleksjon over de siste timenes hendelser. For meg personlig var det allikevel Jon Balke og Trondheim Voices<\/strong> sin konsert i Kulturhuset p\u00e5 ettermiddagen l\u00f8rdag som virkelig ble den store hjelpen til \u00e5 komme gjennom denne dagen.<\/p>\n Yusef Komunyakaas dikt \u00abAnodyne\u00bb, bokstavelig talt \u00abuten smerte\u00bb, men blir vanligvis forst\u00e5tt som \u00absmertestiller\u00bb, st\u00f8ttet mange av oss denne dagen! Om noe fungerte som smertestiller og til \u00e5 gi tr\u00f8st denne dagen, var det musikken til Jon Balke og Trondheim Voices med Yusef Komunyakaas tekst i Kulturhuset denne l\u00f8rdagen:<\/p>\n I love this body, this solo & ragtime jubilee De hundre englene var sterkt etterlengtet av mange av oss denne l\u00f8rdagen.<\/p>\n Vi m\u00e5 aldri<\/strong> akseptere skiller, forskjellsbehandling, argumenter om “oss mot dem”. Vi er et felles vi<\/em>, vi er alle et oss<\/em> \u2013 det finnes ikke noe dem<\/em>, ingen er de andre<\/em>.<\/p>\n Harald Opheim og jeg har dedisert boka til alle ofrene, de som ble myrdet, de som overlevde og deres familier og nettverk, for de foraktverdige terrorhandlingene til Anders Behring Breivik og det avskyelige tankegodset han sto for.<\/p>\n Vi er alle et samlet vi<\/em>! Det finnes ikke noen som er de andre<\/em>!<\/p>\n <\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I dag er det ti \u00e5r siden dagen som for alltid er brent inn i v\u00e5rt minne. Dagen vi aldri m\u00e5 glemme.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":31798,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1371],"tags":[1401],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31693"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=31693"}],"version-history":[{"count":11,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31693\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":31807,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31693\/revisions\/31807"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/31798"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=31693"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=31693"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=31693"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/em>\u2013 Vi hadde styrem\u00f8te utover p\u00e5 fredagen, der vi m\u00e5tte beslutte hva vi skulle gj\u00f8re. Da vi gikk fra hverandre til slutt, sa jeg at hele styret m\u00e5tte ha telefonene p\u00e5sl\u00e5tt, og at alle m\u00e5tte v\u00e6re klare til \u00e5 kaste seg rundt p\u00e5 “null tid” i tilfelle det skjedde noe, eller om vi fikk noen nye alarmerende beskjeder.<\/p>\n
\n\u2013 Folk var helt stille. P\u00e5 denne tiden hadde Bodil Niska platebutikk i Alexandra. Hun sa det s\u00e5 godt; \u00ab… det er s\u00e5 mye folk her, men de sier ingenting, de bare g\u00e5r rundt, som i svime\u00bb.<\/p>\n
\nbehind the left nipple,
\nbecause I know I was born
\nto wear out at least
\none hundred angels. <\/em><\/p>\n