Et m\u00f8te med den unike trompeteren og fl\u00fcgelhornisten Tom Harrell er av typen man aldri glemmer.<\/p>\n
Tom Harrell<\/strong> (68) har slitt med psykiske lidelser\u00a0store deler av sitt voksne liv. Tung medisinering for \u00e5 holde sjukdommen i sjakk har f\u00f8rt til at vi som hadde v\u00e5rt f\u00f8rste m\u00f8te med han blir imponert av alt ved denne mannen.<\/p>\n Etter han kom subbende inn p\u00e5 p\u00e5 scena i Bj\u00f8rnsonhuset med horna og notene under armen og sakte, men sikkert fikk gjort seg klar, s\u00e5 ga han og hans ganske ferske sekstett oss en gave av en konsert. Harrell er veldig til stede n\u00e5r han spiller, ellers har han blikket festa i gulvet og bruker tydeligvis alle sine krefter p\u00e5 det som skal skje videre.<\/p>\n Harrells nydelige trompet- og ikke minst fl\u00fcgelhorntone har prega band leda av blant andre Stan Kenton<\/strong>, Phil Woods<\/strong> og Horace Silver<\/strong>. Det betyr viktige deler av den moderne, akustiske og melodiske jazztradisjonen. Ogs\u00e5 som bandleder, komponist og arrang\u00f8r er fortsatt Tom Harrell der. Han jobba ogs\u00e5 med pianoikonet Bill Evans<\/strong> p\u00e5 slutten av hans karriere og i mine \u00f8rer er det mye av Evans’ lyrikk og logikk i spillet hans – Harrell byr ogs\u00e5 p\u00e5 lange, flotte og logiske linjer i uttrykket sitt.<\/p>\n Musikken vi fikk presentert var henta fra albumet “Colors of a Dream”<\/strong>,\u00a0antar jeg. Harrell snakker nemlig overhodet ikke bortsett fra \u00e5 introdusere bandet helt til slutt, noe som sikkert er en kraftanstrengelse i seg sj\u00f8l. Uansett s\u00e5 var det vakker og unik musikk i veldig personlige arrangement og n\u00e5r s\u00e5 Harrell har valgt ei instrumentering med Johnathan Blake<\/strong> p\u00e5 trommer, Wayne Escoffery<\/strong> p\u00e5 tenorsaksofon, Jaleel Shaw<\/strong> p\u00e5 altsaksofon og Ugonna Okegwo<\/strong> og Esperanza Spalding<\/strong> p\u00e5 bass – sistnevnte ogs\u00e5 p\u00e5 vokal p\u00e5 en del av l\u00e5tene – s\u00e5 sier det seg sj\u00f8l at lydbildet blir b\u00e5de originalt og personlig.<\/p>\n Samtlige av hans medmusikanter holder skyh\u00f8yt niv\u00e5 sj\u00f8l om de bar preg av at de fleste hadde blitt matforgifta dagen f\u00f8r i Romania. Bare det at superstjerna Esperanza Spalding har valgt \u00e5 spille ei sidekvinnerolle i Harrells band, forteller en hel del om hvilken status han har i musikerkretser og det er ikke vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne etter det sterke m\u00f8tet i Bj\u00f8rnsonhuset. En av de vakreste l\u00e5tene var forresten i et arrangement med kun Harrell og to basser. Sjeldent kan man trygt si, og uendelig inderlig.<\/p>\n Tom Harrell kom til sine egne og de tok vel i mot han. Ingen som var der vil noensinne glemme han heller.<\/p>\n