{"id":5246,"date":"2015-07-14T22:06:42","date_gmt":"2015-07-14T20:06:42","guid":{"rendered":"http:\/\/fireflate.no\/?p=5246"},"modified":"2015-07-14T22:28:33","modified_gmt":"2015-07-14T20:28:33","slug":"dee-dee-its-showtime","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2015\/07\/14\/dee-dee-its-showtime\/","title":{"rendered":"Dee Dee – it’s showtime!"},"content":{"rendered":"

Irvin Mayfield<\/em>: \u2013 She’s the best living jazz singer! The prettiest of them all! The most sexy woman in the world! Dee Dee Bridgewater<\/em>!<\/p>\n

Vel vel, vil jeg si. Men for all del; dette skulle v\u00e6re en jazzopplevelse for folk flest. Og folk flest fikk n\u00f8yaktig hva de var kommet for. 65 \u00e5r gamle Dee Dee Bridgewater kan sjarmere ethvert mannfolk i senk, uavhengig av alder – og hun veit n\u00f8yaktig hvilke strenger hun skal spille p\u00e5. Dee Dee Brigdewater er show<\/em>, og hun serverer et j\u00e6vlig bra<\/em> show.<\/p>\n

Hun leverer Duke Ellington-komposisjonen Mahalia Jackson ud\u00f8deliggjorde – Come Sunday<\/em>, opprinnelig presentert som en del av suiten Black Brown and Beige<\/em>. Det l\u00e5ter stilreint, helt etter boka – f\u00f8r de g\u00e5r over i et Mardi Gras-tjo-og-hei-og-hoppsasa-nummer. “N\u00e5r vi spiller dette for et norsk publikum”<\/em>, sier orkesterleder Mayfield – “s\u00e5 pleier alle \u00e5 kle seg nakne! Feel free! We are an open-minded orchestra!”<\/em><\/p>\n

Skj\u00f8nner? Show. Dee Dee stiller i gullfarga plat\u00e5sko av altitude<\/em> Abba. Har du forresten noen gang tenkt over at nesten alle de typiske New Orleans-l\u00e5tene i sin natur er tregreps-blues?<\/p>\n

\"Foto:<\/a>
Foto: Andreas J\u00f8rgensen<\/figcaption><\/figure>\n

Det fineste \u00f8yeblikket i konserten kommer med den vakre balladen I Love You<\/em>, mesterlig introdusert p\u00e5 engelsk-fransk. Det blir liksom noe spesielt, n\u00e5r Dee Dee Bridgewater sier je t’aime …<\/em><\/p>\n

New Orleans Jazz Orchestra er et veldig bra, tradisjonelt storband. Under ledelse av trompeteren Irvin Mayfield\u00a0gj\u00f8r de sine saker finfint som kollektiv, og det trekker faktisk ikke mye ned at bandet er uten fremragende solister.<\/p>\n

Konserten rundes av med en l\u00e5t verken Frank Sinatra, Tony Bennet eller Nat King Cole ville ta i – men som skulle komme til \u00e5 bli en slags signaturmelodi for en annen gigant i jazzhistoria, Louis “Satchmo” Armstrong<\/em>: What a Wonderful World<\/em>.<\/p>\n

Jeg har en f\u00f8lelse av at godeste Mayfield<\/em> har misforst\u00e5tt tittel og tekst en smule, men alt var uansett greit da bandet vandra ut til tonene av John Lennons\u00a0Norwegian Wood<\/em>. Forresten, n\u00e5r jeg tenker meg om – kanskje Mayfield simpelthen har skj\u00f8nt hvordan Lennon kunne tenkt seg \u00e5 behandle en 20 \u00e5r gammel Dee Dee Bridgewater?<\/p>\n

Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>