![\"(Foto:](\"http:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2015\/07\/15-SKRUK-OIGC-4430.jpg\")
<\/a>S\u00e5 beveget Skruk seg opp p\u00e5 scenen i kirka, og sang to bedehusl\u00e5ter som ble fremf\u00f8rt s\u00e5 rent og sart at det m\u00e5\u00a0ha r\u00f8rt alle fremm\u00f8tte.\u00a0 O Jesu \u00e5pne du mitt \u00f8ye og Navnet Jesus blekner aldri.<\/em><\/p>\n – Bedehussangene inspirerer mange. De har blitt stueren i kirka, noe som de ikke var p\u00e5 -70tallet. Men det som var skremmende og provoserende da, er trygt og godt n\u00e5, sa Per Oddvar Hildre f\u00f8r han introduserte neste l\u00e5t som var Mathias Orheim sin l\u00e5t \u00c5 var eg meir deg Jesu lik, <\/em>arrangert av Magnar \u00c5m.<\/p>\n Dette var et arrangement som man kunne bli provosert av, fordi det var mange spennende og tette akkorder. Men personlig var dette et helt fantastisk arrangement, nettopp akkurat p\u00e5 grunn av akkordbruken, og det faktum at Skruk sang det s\u00e5 sart og samtidig s\u00e5 mektig.<\/p>\n S\u00e5 kom Oakland Interfaith Gospel Choir opp i midtgangen. Et kor som best\u00e5r av medlemmer med 18-19 forskjellige trosretninger, men som m\u00f8tes for \u00e5 synge hjertespr\u00e5ket, soulspr\u00e5ket sammen.<\/p>\n N\u00e5r Per Oddvar Hildre setter i gang Iver Kleive sin Kyrie Eleison er OIGC som\u00a0synger fra midtgsangen\u00a0og Skruk p\u00e5 scenen, \u00a0f\u00f8r Skruk trekker seg tilbake\u00a0 og OIGC inntar plassene.<\/p>\n R\u00f8tter kalles dette samarbeidet fordi dirigentene Per Oddvar Hildre og Terence Kelly mener at bedehussangene og gospelmusikken har samme r\u00f8tter. Oakland Interfaith Gospel Choir startet ogs\u00e5 sart, men med en\u00a0solo fra en av de kvinnelige vokalistene som fylte hele domkirka.\u00a0Med en innlevelse og en stemmeprakt\u00a0som tok oss med tilbake til slavetiden, og fortalte en historie om denne jenta som hadde blitt fratatt sine barn og levde som slave.<\/p>\n Og n\u00e5 viste amerikanerne p\u00e5 benken bak meg hvordan det skulle gj\u00f8res. det var klapping og dansing p\u00e5 benken. Men ingen turte \u00e5 reise seg \u00e5 danse i midtgangen slik dirigenten oppfordret oss til.<\/p>\n – Jeg har h\u00f8rt at nordmenn ikke danser i kirka, og at det derfor er vanskelig \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 gj\u00f8re det. Men jeg skal klare det om jeg s\u00e5 m\u00e5 komme ned \u00e5 hente dere opp fra benken. Sa Terence Kelly i det han snudde ryggen til og ledet koret sitt inn i en ny stor gospell\u00e5t.<\/p>\n Han fikk publikum til \u00e5 reise seg \u00e5 applaudere, han l\u00e6rte oss ulike bevegelser vi kunne bruke i dans, og til slutt fikk han alle i domkirken til \u00e5 danse og\u00a0klappe.<\/p>\n Skruk kom fram igjen, og stilte seg innimellom OIGC, og n\u00e5r nesten 100 korister synger sammen er det ikke langt fra at taket l\u00f8fter seg i Domkirka. Dette var flotte solistprestasjoner og fantastiske stemmer som gjorde akkurat det amerikanerne bak meg sa f\u00f8r konserten. De h\u00f8rtes ut som en stor mektig stemme. Dette var en opplevelse som skriver seg inn i historien\u00a0som en av de absolutt beste kirkekonsertene\u00a0p\u00e5 Moldejazz.<\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>