{"id":5754,"date":"2015-07-16T23:35:56","date_gmt":"2015-07-16T21:35:56","guid":{"rendered":"http:\/\/fireflate.no\/?p=5754"},"modified":"2015-07-17T11:28:12","modified_gmt":"2015-07-17T09:28:12","slug":"robert-plant-ga-oss-flower-power","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2015\/07\/16\/robert-plant-ga-oss-flower-power\/","title":{"rendered":"Robert Plant ga oss flower power"},"content":{"rendered":"

Han tar av med House of Love<\/em>, og det skulle bli gjennomgangsmelodien. Henda i v\u00e6ret, og vift! Love!<\/p>\n

Det m\u00e5 v\u00e6re noe med det \u00e5 v\u00e6re Robert Plant. Det blir litt s\u00e5nn som med Paul McCartney<\/a>. Jeg mener; hva gj\u00f8r man p\u00e5 en scene – etter \u00e5 ha v\u00e6rt vokalist i Led Zeppelin? Plant velger \u00e5 begynne med v\u00e6rmeldinga.<\/p>\n

– Look! We’ve drilled away the rain, ’cause we have the hammer of the Gods!<\/p>\n

Folket var forn\u00f8yd fra start til m\u00e5l, selv om det vil v\u00e6re en overdrivelse \u00e5 si at stemninga sto i taket – eventuelt i himmelen. Jeg tror de fleste var forn\u00f8yd med rett \u00e5 slett \u00e5 se<\/em> Robert Plant, legenden – som fortsatt har stemmen i behold. Han droppa det aller lyseste partiet i Whole Lotta Love<\/em> – men det kan like gjerne ha med den musikalske settinga \u00e5 gj\u00f8re, som at han har mista en del av registeret.<\/p>\n

Ellers ble det lite Zeppelin, av naturlige \u00e5rsaker. B\u00e5de Justin Adams og Skin Tyson er flinke gitarister, men \u00e5 skulle covre Jimmy Page … Problematisk \u00f8velse.<\/p>\n

Vi f\u00e5r Rainbow<\/em> og Embrace Another Fall<\/em> fra bandets forel\u00f8pig siste album, f\u00f8r Plant g\u00e5r over i hyldester til Howlin’ Wolf og B.B. King. The Thrill is Gone<\/em> – B.B. Kings f\u00f8rste crossover-hit – kommer i helt neddempa utgave. Fint. Den tradisjonelle Little Maggie<\/em>, en slags fl\u00f8rt med bluegrass, serveres med et komp best\u00e5ende av to banjoer.<\/p>\n

Med unntak av Juldeh Camara, som spiller afrikansk fiolin, er The Sensational Space Shifters et streit rockeband. To gitarer, bass, trommer og keyboards. Ikke noe fiksfakseri. De spiller ikke hva vi vanligvis kaller bluesrock, men s\u00e5 godt som alt materialet er likevel grunnfesta i bluesen.<\/p>\n

S\u00e5 alt er bare fryd og gammen med Robert Plants band anno 2015? Nei – til det er l\u00e5tmaterialet for ujevnt, og stort sett aldri mer enn helt OK. Det blei mer fart b\u00e5de p\u00e5 scenen og i publikum da de dro i gang Zeppelin-klassikeren Black Dog<\/em>, og via en nedstrippa versjon av Muddy Waters’ Hoochie Coochie Man<\/em>, gikk de\u00a0inn for landing med Whole Lotta Love\/Who Do You Love<\/em>, Rock and Roll<\/em> og Stolen Kiss<\/em>.<\/p>\n

Vel bl\u00e5st. Men ikke akkurat Led Zeppelin. Love, anyway.<\/p>\n

Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>