![\"Foto:](\"http:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/ChickCorea-_DSC2402-AndreasJorgensen.jpg\")
<\/a>Turneen g\u00e5r under tittelen “Homage to Heroes”<\/strong>. Det enkleste er \u00e5 vende tittelen i retning bandet sj\u00f8l; dette er helter p\u00e5 scenen s\u00e5 det holder.<\/p>\n De spiller for det meste i tradisjonen til hva som m\u00e5 kunne kalles Miles Davis p\u00e5 60-tallet<\/strong>, hvilket betyr at de bare sjelden forholder seg til akkordprogresjoner i tradisjonell forstand. Dette m\u00e5 ikke forst\u00e5s dithen at musikken ikke henger sammen. Det stikk motsatte er tilfelle! Uten at de spiller C-dur eller A-moll, s\u00e5 er de hundre prosent p\u00e5 nett. Hele tida. Alle toner er i prinsippet lov, men det skal musikere av dette kaliberet til for \u00e5 f\u00e5 alle tonene til \u00e5 st\u00e5 perfekt til hverandre. Hele tida.<\/p>\n Chick Corea<\/strong> spiller bare en l\u00e5t p\u00e5 el-piano – og skulle jeg sette fingeren p\u00e5 noe, m\u00e5tte det v\u00e6re at jeg kunne tenke meg flere utspill fra nettopp den pianokrakken. Han spiller s\u00e5 usedvanlig<\/em> lekkert el-piano. Han steller stort sett med en type fill-ins<\/em>; poenget er at han veit n\u00f8yaktig n\u00e5r han skal fylle p\u00e5. Ja, faktum er at bandlederen er den av musikerne som spiller f\u00e6rrest reine soli. Men det kommer alts\u00e5 av at han strengt tatt spiller solo hele veien. Man kommer neppe lenger unna inntrykket av en pianist som befinner seg i “kompet”.<\/p>\n Vi snakker om vel voksne karer; Corea feirer sine 75 \u00e5r med denne turneen – og det skal sies at han holder seg godt. Yngstemann i bandet er trommeslageren Marcus Gilmore<\/strong>, som enn\u00e5 ikke har runda 30. Han er mest kjent fra trioen under ledelse av Vijay Iyer, men har n\u00e5 jobba med Corea i to-tre \u00e5r – og det er sannelig ikke det spor merkelig at bandlederen har lagt sin elsk p\u00e5 Gilmore.<\/p>\n N\u00e5r sant skal sies, er det ikke ofte jeg f\u00e5r g\u00e5sehud av en trommesolo. Men den oppvisninga Gilmore holdt mot slutten av konserten var … fyr og flamme. Han minte meg om Muhammed Ali. Fly like a butterfly, sting like a bee.<\/em> Denne mannen sl\u00e5r<\/em> ikke trommer; han spiller<\/em> trommer. Hans bandkompiser st\u00e5r med brede flir og henda p\u00e5 ryggen eller over magen, og virkelig storkoser seg, mens Gilmore angriper sitt trommesett fra alle vinkler.<\/p>\n De toucher innom “All Blues”<\/strong>, men igjen – de toucher<\/em> temaet, ikke noe mer. N\u00e5r tonen er satt, kan alt skje. Liksom absolutt alt kan skje, n\u00e5r Christian McBride<\/strong> f\u00e5r lov \u00e5 briljere i en laaaang solo over temaet i Duke Ellingtons “Sophisticated Lady”<\/strong>.<\/p>\n Bandlederen? Han briljerer, hele tida, uten \u00e5 la den fantastiske teknikken komme i veien for den musikalske virtuositeten. Det samme kan med all mulig grunn sies om Coreas long time companions, saksofonisten Kenny Garrett<\/strong> og trompeteren Wallace Roney<\/strong>.<\/p>\n I det hele tatt – lengre unna “Allsang p\u00e5 grensen”<\/strong> er det umulig \u00e5 komme. Samtidig som alt de spilte l\u00e5t som en eneste lang hitl\u00e5t. Det er bare \u00e5 krysse av i kalenderen. Chick Corea og hans musikere gjorde 19. juli 2016 til en merkedag i Moldejazzens historie.<\/p>\n <\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div><\/a><\/a>