{"id":7208,"date":"2016-07-21T13:05:09","date_gmt":"2016-07-21T11:05:09","guid":{"rendered":"http:\/\/fireflate.no\/?p=7208"},"modified":"2016-07-22T17:55:22","modified_gmt":"2016-07-22T15:55:22","slug":"hm3-det-elektriske-alibi","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2016\/07\/21\/hm3-det-elektriske-alibi\/","title":{"rendered":"HM3: Det elektriske alibi"},"content":{"rendered":"

Jeg elsker gitar. S\u00e6rlig elsker jeg el-gitar. Ikke noe annet instrument er s\u00e5<\/em> ekspressivt; s\u00e5 brutalt og hardt det ene sekundet, og s\u00e5 mykt og \u00f8mt det neste.<\/p>\n

<\/p>\n

\"HedvigMollestad-Trio-Feat-MatsGustafsson-20-onsdag-DSC02147-X-Moldejazz-2016-RubenOlsen\"
Ja, Hedvig! Vi elsker ogs\u00e5 den lyden! Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Den aller beste lyden jeg veit er lyden av en litt dissonant akkord p\u00e5 en t\u00f8ff gitar med Bigsby, gjennom en middels lang ekkopedal inn i en feit forsterker som f\u00e5r lov til \u00e5 puste litt. Den aller beste forsterkeren til slikt er min egen Fender Deluxe Reverb <\/a>fra 1974, moddet til 6L6-utgangsr\u00f8r istedenfor 6V6 “for \u00e5 f\u00e5 litt mer tr\u00f8kk.” Hedvig har ikke akkurat den forsterkeren, hun har en Fender Super Reverb<\/a> – av uviss, men gammel \u00e5rgang. Og som kompensasjon har hun jaggu \u00e9n til, kliss lik. N\u00e5r sant skal sies, s\u00e5 er det vel egentlig den samme kretsen i disse ampene. Undertegnede er med andre ord meget forn\u00f8yd s\u00e5 langt.<\/p>\n

Men det handler s\u00e5 klart ikke bare<\/em> om gitarlyd. Det skulle ogs\u00e5 ha handlet om saksofonlyd, men Mats Gustafsson hadde sett seg n\u00f8dt til \u00e5 kansellere sin forh\u00e5ndsmeldte deltakelse pga. sykdom i familien.\u00a0Vi h\u00e5per alle det bare var logistikken som satte stopp, og ser frem til \u00e5 se Mats igjen ved neste korsvei. Vi var sikkert mange som hadde sett frem til denne konstellasjonen, men Fireflates utskremte savnet ingenting underveis i konserten.<\/p>\n

Om Hedvig Mollestad Trio (HM3) bevisst gikk inn for \u00e5 kompensere for frafallet vites ikke av denne artikkelforfatteren – jeg har<\/em> sett HM3 tidligere, men jeg har aldri sett dem levere et fullt s\u00e5 intenst fyrverkeri av en konsert som attp\u00e5til holdt koken i over halvannen time. Ikke verst for en festival hvor de fleste tilsynelatende mener 50 minutter er mer enn nok for en kveld.<\/p>\n

\"Sindre<\/a>
Sindre Ringseth, entusiastisk representant for et entusiastisk publikum. Foto: Gunnar Horrigmo<\/figcaption><\/figure>\n

I giggets f\u00f8rste akt fikk vi intet mindre hele den siste skiva “Black Stabat Mater<\/a>“, utgitt p\u00e5 Rune Grammofon for en dr\u00f8y m\u00e5ned siden. D\u00e9t var god reklame, det. Hvorfor var det ingen som solgte merch etter konserten?<\/p>\n

I andre akt fikk vi en snau time av greatest hits, bundet sammen av grunnriffet fra “In the Court of the Troll<\/a>s<\/a>” fra sisteskiva. Meget smakfullt gjennomf\u00f8rt!<\/p>\n

Bandet besto som vanlig av Ellen Brekken p\u00e5 el- og kontrabass, Ivar Loe Bj\u00f8rnstad p\u00e5 trommer og innbitte grimaser – og s\u00e5 Hedvig da, p\u00e5 en Gibson 335, intet mindre enn fire<\/em> -4- ekkopedaler og generell r\u00e5skap fra \u00f8verste hylle.<\/p>\n

I rytmeseksjonen fikk begge plass til \u00e5 spre vingene og utfolde sine talenter, spesielt hadde jeg sansen for en kontrabass-solo heftig krydret med flagioletter, men det er<\/em> likefullt Hedvig som er stjerna; som Moldejazz-veteranen Sindre Ringset s\u00e5 entusiastisk utbr\u00f8t fra salen: “Du e Jimi Hendrix p\u00e5 jazz!”<\/p>\n

 <\/p>\n