Når ordfører Dahl trykker copy paste fra fjorårets tale, kommer han opp med setninger som at “uten jazzen hadde Molde vært en mindre utadvendt by”.

Mulig det, og Dahl sier det sikkert i aller beste mening. Det som imidlertid er udiskutabelt, er at næringslivet her i byen er helt og totalt avhengig av festivalen. Spør noen meg, burde alt som fins av næringsliv i Molde betalt en fast avgift til festivalen. La oss si 10 prosent av årsomsetninga. For Moldejazz‘ vedkommende, er det derfor et trist faktum at ingen kommer til å lytte til undertegnede i sakens anledning.

La meg for eksempel ta tirsdagens store næringslivskonferanse her i byen, den som gikk under navnet “JazzGass”. Hvor mye burde ikke landets miljøversting innen næringslivet ha subsidiert billettene under årets festival?! Tilfeldig navn, liksom? – som man ukentlig spurte i et nedlagt radioprogram. Kunne man tenkt seg det fiffige navnet “JazzGass”, om ikke Moldejazz hadde eksistert? Neppe.

Kakao. Foto: Ruben Olsen Lærk

Fra Kakao sin konsert i Alexandraparken onsdag 20.07. Foto: Ruben Olsen Lærk

Men hvordan står det til med forholdet til Himmel og Helvete? Innsenderen Elias Vågnes i Sunnmørsposten sier det slik: “Dersom ein ikkje maktar å tru at Bibelen er Guds ord, så ender ein i Helvete til evig tid!” Enklere kan det vel ikke sies?

Jeg hadde tenkt å la filmen om Miles Davis, “Miles Ahead”, være sentral i dagens statement. Den ble vist i Molde kino onsdag ettermiddag, for en oppsiktsvekkende glissen sal. Det er synd å si det, men dere som foretrakk sola ute i Storgata gikk ikke glipp av så mye. Jeg vil heller si at dere gjorde et fornuftig valg.

For “Miles Ahead” er fiction over the top. Greit nok at Miles i 1979 levde et noe eksentrisk liv i New York. Men han skøyt aldri med revolver fra et bilvindu langs 5th Avenue. Og han jakta ikke dag og natt på en tape der han sjøl bare spilte dårlig orgel. Min dom er grå, og lyder sånn: God intensjon; bare halvveis godt utført.

Til slutt i dag vil jeg rette oppmerksomheten mot epistelen vår faste spaltist Dagfinn Nordbø leverer i dag. Jeg berørte det samme i fjor, da jeg påpekte det faktum at Dagbladet – en av festivalens hovedsponsorer – ikke fant grunn til å gjeste festivalen i sine spalter før D’Angelo uteble fra scenen! Sånn er det også i år. På baksida av årets festivalprogram står det å lese: “Dagbladet har rapportert fra Moldejazz siden starten i 1961. Det er i Dagbladet du finner de beste reportasjene.” Sannheten er dessverre at det så langt i årets festival ikke har stått ei linje å lese i Dagbladet.

Men i dag velger jeg den positive vrien. Fireflate.no ruler i omtale av Moldejazz 2016. I nasjonal, som i global sammenheng. Og ikke minst har vi tilgang til det lokale bandet Kakao. I mine ører spiller de mye kjedelig visejazz, men – de har et ess i ermet. Jeg tror låta heter “Vuggesang” … Få den innspilt! En sikker vinner i “Nattønsket”.

Previous post

Duets made from AiRs

Next post

Steps Ahead: det er jazz

Arild Rønsen

Arild Rønsen