Jazzlogen tar oss med gjennom gatene for 20 året på rad, en flott sammensetning av ungdommer representert fra hele fylket.
Jazzlogen består av unge musikere som i løpet av tre helgesamlinger får opplæring og øvelse i å spille etter gehør og improvisere innenfor tradjazzsjangeren. Det hele startet med et jazzrekrutttiltak som varte i to år, der Ytre Suløen var med som instruktører.
I 1997 møttes Jan Inge Melsæter (Ytre suløen), Torstein Granly (daverende festivalsjef), Magne Orten ( fra festivalen) og Nils Gunnar Solli (styreleder Molde Janitsjar). De var enig om at jazzrekruttkonseptet ikke måtte ta slutt og ville fra da av gi det en organisatorisk plattform. Molde Janitsjar administrerer jazzlogen, mens Ytre suløen instruerer musikerne.
– Jazzlogen er den beste funksjonærjobben man kan ha, sier Andre Gjørven. Gjørven har spilt tuba i logen i 18 år og er den av musikerne som har lengst fartstid. Han storkoser seg med det, og sier og at logen er den beste arenaen for å spille tradjazz.
Kristoffer Tokle har også vært med i 18 år, men har de siste årene gått over til å være medinstruktør. Han sier at det å være med i logen har lært han, og mange andre, å lytte aktivt og å bruke ørene som hjelpemiddel for å forstå musikk. Det å bli satt til å spille solo foran mange medmusikanter gir ungdommene en mestringsfølelse som de tar med seg ut i gatene i møte med folket. Jazzlogen har vært et springbrett for mange kjente musikere fra Møre og Romsdalm, deriblandt Haydn Powell og Daniel Herskedal.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.png)
.png)
.jpg)
Har kikket inn på Fire Flate og ser igjen at oppstarten til Jazzlogen ikke er helt på plass.
Det samme gjelder festivalens historiesider.
Slik skjedde det i de dager:
Før Molde Janitsjar tok over fra høsten 97 hadde jazzlogen vært gjennomført siden 1994.
Dvs for festivalene 95,96 og 97. Riktignok hette de Molde Hip Hoppers første året, men deltakerne selv ønsket navnet Jazzlogen, og sånn ble det.
Ideen oppstod under Cupfinalen i 1994 (MFK-Lyn). Ytre Suløen var innleid for å spille rundt finalen, noe de gjorde bla a på lasteplan i streetparade fra Oslo Sentrum til Ullevål før kampen.
I en samtale på Grand hotel mellom Jan Inge Melseter(Mella), Bjørn Friisvold(Flis) og meg kunne Mella fortelle at han og Suløen hadde jobbet med skolekorps i Bærum med et opplegg.Han lurte på om dette kunne være noe for Moldejazz.
Vi bestemte oss der og da for å sette i gang i Molde. Undertegnede som da var inne i det 10 og siste året som styreleder for festivalen, stod for administrasjonen; søke om penger, skaffe lokaler, overnatting, sende ut invitasjoner osv. Mella tok ansvaret for det musikalske/pedagogiske opplegget. Festivalstyret hivde seg på og satte av kroner til formålet. Dette gjorde vi i 3 år, så overtok janitsjaren.
Jazzfestivalen slet på den tiden hvert år med å tromme sammen musikere til å gå parade. Det klarte vi å skrape sammen til et par ganger under hver festival, men var misfornøyd med tilstandene. Vi var på utkikk etter et opplegg som kunne dekke 2 formål; gi et tilbud til/rekruttere unge musikanter og lage streetparade daglig under jazzuka. Vi visste at mange som spilte i skolekorps forlot musikken når de var lei av skoilekorps, de ønsket å fortsette å spille, men fant andre interesser i mangel av mer spennende tilbud innen musikk.
Opplegget var, da som nå, å kjøre samlinger 3-4 ganger i løpet av året sammen med Suløen og med det store målet å gå streetparade under Moldejazz-uka. De skulle lære etter spelemannsmetoden, frigjøre seg fra notearket, vandre mellom toneartene og lære å improvisere bl.a. , dvs utvikle seg som musikanter. .
Opplegget slo godt an fra første stund med deltakere fra hele fylket og langt ned i Sogn og Fjordane.
Balnt deltakerne de første årene hadde vi bl.a Daniel Herskedal, Hayden Powel, Kristoffer Tokle, Espen Krumpolc. Mang unge musikanter fant tonen, og flere band har oppstått ut fra jazzlogen, og festivalen fikk sitt lærlingeopplegg og sin daglige streetparade. Gratulerer med 20 års suksess !