Akkurat da sola presset seg gjennom skydekket og la et mildt, bløtt lys over Molde by, satte årets streetparade seg i bevegelse bortetter Storgata anført av Jazzlogen (som har 20-års jubileum i år), et dusin lettfotede og yndige piker som med fikse trinn smilte mot det omkransende publikum, en trompetspillende festivalsjef og en – tenke seg til – swingdansende fiskeriminister. Jazzfestivalen i Molde har fått napp for 54. gang.

Tilbake i Alexandraparken, etter en soldryssende signingsferd gjennom byen, var det tid for taler og musikalske innslag, tradisjonen tro. Festivalsjef Anders Eriksson, som får sin ilddåp med årets festival, var kort og fyndig og uttrykte sin begeistring over det strålende været, og fortalte at hans første telefon i sin nye jobb var til Sidsel Endresen, som takket ja til å være årets Artist in Residence.

Sidsel entret så scenen og ga til beste et vokalstykke, framført acappella, som unndrar seg en hver sjangerbetegnelse – en “sang” både kaudervelsk og fin med sine snåle rytmer og lyder, en fremføring som bærer bud om spennende konserter den hele festivaluke til ende med Sidsel i ulike settinger.

Ordføreren i Molde, Torgeir Dahl, for anledningen både kjedebehengt og veltalende, måtte også si sitt om det meteorologiske, og minte oss om at det var ti grader og striregn da han åpnet fjorårets festival.

– Uten jazzfestivalen ville Molde vært en mer provinsiell by, en småby, sa han, og minte om at jazzen gjør oss rausere, ikke bare for ulike musikalske uttrykk, vi blir også åpnere og mer inkluderende overfor verden rundt oss.

Som i fjor kunne han berette om flere konserter i årenes løp der han han hadde stilt seg misbilligende til opplevelsen, men slik skal det være, forkynte Dahl – jazzen skal utfordre vår smak og få oss til å strekke oss etter nye og fremmede horisonter. Ordføreren var også nøye med å poengtere at Molde er så mye mer enn jazz, og at jazz i Molde er så mye mer enn denne ene festivaluka. I den forbindelse trakk han særlig fram Storyville, scenen som holder det gående hele året.

Teksten fortsetter under videoen.

Men applaus fra en fullsatt park fikk ordføreren først da han kom inn på kulturskolens betydning, og hvordan man fra politisk hold ønsket å satse enda tyngre på denne, for byens barn og ungdom, vitale institusjon.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) entret podiet og fikk snøret i bånn umiddelbart med følgende utsagn: Jazzen er som havet. Og deretter fulgte en god tale der hun til stadighet brukte havet som allegori for det mangslungne, slik jazzmusikken også er. Og selv om hun ikke foretok et dypdykk i temaet som sådan, fortalte hun om sitt møte med jazzen gjennom Ytre Suløen Jazzensemble, Garbarek, og årets AiR, Sidsel Endresen.

Hun halte også i land betydelig applaus da hun særlig framhevet de frivilliges innsats under festivalen, som sammen med øvrige ildsjeler og sponsorer gjør festivalen mulig. Avslutningsvis vendte Aspaker, som for øvrig er oppvokst i Harstad, sete for festspillene i nord, tilbake til det maritime med oppfordringen: Kast dere ut i det blå havet! Og hva annet kan vi gjøre en å dele denne oppfordringen, samtidig som vi ønsker skitt fiske for jazzens mange landkrabber.

Besøkt 7 ganger
Previous post

Bilder fra mandagens street-parade

Next post

20 år med jazzlogen

Christen Hvam

Christen Hvam