Swedish – my azz!

Mange vil nok forbinde svensk jazz med musikere som Jan Johansson, Georg Riedel, Arne Domnerus, Monica Zetterlund osv. I de senere årene har den «nye» svenske jazzen slått seg stort opp både i Sverige og i resten av verden, ikke minst pga. saksofonisten Mats Gustafsson.

I bandet Swedish Azz, som altså ikke er en feilstavelse, finner vi Mats Gustafsson – saksofoner, Per-Åke Holmlander – tuba og cimbasso (en slags forvokst trombone), Kjell Nordeson – vibrafon, Erik Carlsson – trommer og Dieter Kovacic – live elektronikk.

Og jeg sier det først som sist: For et band! For en respekt! For en kreativ kraft! Her møter vi fem fyrer fra Sverige og Østerrike som behandler den svenske jazzskatten med stor respekt, samtidig som de fornyer den og utvider den til noe helt nytt. Ved hjelp av, i hovedsak, Per-Åke Holmlanders arrangementer, gjør de låter som Lars Gullins legendariske “Fedja” og et knippe andre godbiter en oppgradering til 2014 ingen andre har tenkt tanken på å gjøre tidligere.

Vi får låter av alle de legendariske, svenske jazzkonponistene, pluss Bo Hansson, som de som har levd en stund, og som var nysgjerrige på den progressive musikkbølgen i nabolandet på 70- og 80-tallet, kjenner.

Bandets fokus er på den svenske jazzrevolusjonen, som skjedde på midten av 50-tallet og framover. Musikerne i nabolandet ble inspirert av musikken fra den amerikanske vestkysten, som de tilsatte svenske «farger» og språk, inkludert elementer fra den svenske folkemusikken. Det litt merkelige var at mange av de musikerne som lot seg fange av den amerikanske vestkysten, bl.a. baritonsaksofonisten Lars Gullin, kom fra Västerbodten i Nord-Sverige, men også musikere lenger sør lot seg inspirere etterhvert. Musikere som Jan Johansson, Bernt Rosengren, Georg Riedel, Lars Werner, Berndt Egerbladh senere, Per Henrik Wallin var viktige komponister og utøvere som Swedish Azz har latt seg inspirere av.

Musikerne i Swedish Azz kommer også, i hovedsak fra Västerbodten. Gustafsson og Nordeson fra Umeå, mens Holmlander kommer fra Skjällefteå.

Når man er på konsert med dette bandet, får man en klar oppfatning av «talsmann» Gustafssons lidenskap som discoholiker. Vi får lange utredninger om hver låt, noe som er med på å få publikum til å sitte ytterst på stolsetene og følge intenst med.

Musikken starter enten ett eller annet sted inne i live-elektronikken, eller ved at en av blåserne gjør temaene, før det hele beveger seg ut til venstre og langt utenfor det svenske «folkhemmet». Mats Gustafsson er en av de råeste saksofonistene på kloden per i dag. Hans behandling av baritonsaksofonen kan se ut som et brutalt forsøk på å rette ut hornet, og han befinner seg hele tiden inne i en vanvittig kamp med hornet. Tubaist, og hjernen i bandet, Per-Åke Holmlander spiller tuba som ingen andre. Med frapperende teknikk og kreativitet vrir og vrenger han på de gamle jazzskattene og vi får en oppdatering som er så bra at vi nesten blir sittende og gispe. Kjell Nordesons vibrafon tar rollen som piano i noen partier, og den gode svensken, som også figurerer som trommeslager i flere interessante sammenhenger, behandler instrumentet som om han ikke har gjort noe annet. Trommeslageren Erik Carlsson er kanskje den minst kjente musikeren i bandet, men i går var han den som på mange måter styrte skuta. Bak det hele råder den østerriske «elektrikeren» Dieter Kovacic plukker og plukker i gamle platesnutter som kommer inn og ut av musikken og er med på å fargelegge den ytterligere.

Og til sammen blir dette en solid svensk anretning som befinner seg milevis unna köttbullar, mellanøl og IKEA.

Etter konserten var det flere som fortalte at festivalen allerede var redda. Nå kan vi helt glatt akseseptere både «stråhatt og banjo» med Kustbandet og Ylvis. Den gamle Lars Gullin-låta «Fedja», som åpnet konserten, har festet seg i bakhodet. Vanligvis er dette en plagsom lidelse som vi gjerne vil bli kvitt,men ikke denne gangen. Jeg går gjerne med «Fedja» i bakhodet både resten av denne uka, og for resten av 2014.