Musikalsk opplevelse med Miljeteig

Jeg har aldri hørt Sjur Miljeteig alene før – jeg kjenner ham kun gjennom arbeidet hans med Jaga Jazzist, Friko og Bugge Wesseltoft. Men Miljeteig skuffer ikke. Vi får en lett eksentrisk sammensetning av smoothe, flytende trompettoner og et mer elektronisk uttrykk, det hele med solid backing fra Per O. Johansen (trommer), Øystein Skar (tangenter) og Marte Eberson (tangenter).
Ett inntrykk jeg sitter igjen med etter konserten, er at Miljeteig, i motsetning til sin frue Ane Dahl Torp, ikke er veldig snakkesalig. Ikke før konserten er slutt får vi høre stemmen hans. Han introduserer band og lys/lyd samt takker for seg. Deretter går han stille av scenen.

Det gjorde i grunn ikke noe, for musikken snakket for seg. For meg var det en glede å overvære hans første opptreden under eget navn på Moldejazz. Jeg lot meg rive med av musikken og frydet meg over melodiske runs og fasinerende bruk av tangenter, gitar og elektronikk.

Med sine loops og elektroniske forvrengninger, er jeg en tid overbevist over at Sjur Miljeteig pløyer ny mark. En stund mener jeg å høre chiptune inkorporert i musikken – i et tidsintervall på ca. fem minutter. For de som ikke beveger seg i særlig grad i smalere, musikalske sjangre, er dette åttebits musikk – altså et lydlig landskap som etterligner lyden av gamle dataspill og spillkonsoller. Sånn framstod det i alle fall i mine ører – dessuten syns jeg tanken på åttebits jazz er besnærende.

Ved siden av musikken brukes også en backdrop (live visuals), som endrer seg i løpet av settet. Det som projiseres mot lerretet, synes i begynnelsen å være en statisk bakgrunn av vann og trær, men etter hvert går det opp for meg at landskapet endrer seg i takt med musikken. Kort sagt lot jeg meg flyte vekk fra Storyville med de flakkende bildende over scenens bakvegg. Backdropen reflekterte rett og slett tone, rytme, tempo og stemning. I en lavmælt trompetsolo får vi se en stille, sildrende bekk; i et kraftigere, funky stykke, hvor alle musikerne kommer til sin rett, ser vi store, flommende bølger. Spennende samspill mellom sansene – ørene og øyene fryder seg.

Jeg er i hvert fall overbevist! Sjur Miljeteig står støtt på egne bein. For en herlig avslutning på dagen! Avslappende, god lyd med en elektronisk edge. Men ett tips til Sjur før neste konsert: sjekke buksesmekken før du entrer scenen.