Det var litt glissent på museet da Knut Marius Djupvik startet det hele i regnet idag, og jeg tok meg i å tenke at nå hadde regnet ødelagt for museumskonserten atter en gang. Så dukket det opp en hel regnponcho-armé med alle restaurantlogoene i byen, og rett før Ylvis-brødrene entret scenen var det fullt foran scenen på museet. Det at de hadde nedtelling til sin egen konsert, fikk publikums fulle oppmerkosomhet.
De rocka på første låta, og de fremførte Pie Jesu fra Requiem av Andrew Lloyd Webber, der Ylvis hadde et show med slåsskamp, knivstikking, og til slutt kapping av lemmer med motorsag. Dette var nok litt skummelt for de minste på museet og også et par som rett og slett besvimte av alt liksomblodet.De kom seg dog raskt i stemning igjen da de satte igang med låta Massachusets og kastet hamburgere ihopetall ut til publikum.
Det har vel vært stilt spørsmål om Ylvis kom til å levere noe i nærheten av jazz, og når Vegard Ylvisåker kom ut med saksofon og spilte Molde Canticle må vi kunne si “oppdrag utført.”
I 2011 skaffet Ylvis-brødrene et infoskilt til Averøy kommune med en musikkvideo og låta “Sammen finner vi frem”, spilt inn på dugnad.På Moldejazz ble det satt sammen et lokalt kor, bestående av kjente sangere og musikere fra Molde og omegn. Dette Ylvis-koret sang sin sang rett inn i hjertene til publikum i god “sammen for livet”-ånd.
Etter dette kom de kjente låtene på rekke og rad, en rekke og rad som selvfølgelig ble avsluttet med revekostyme og “The Fox”. Så…Ylvis leverte, de leverte det showet som, til tross for pøsregn, fikk fram latteren hos både store og små publikumere på museet.
Det som nå var så flott var at folk ble på museet for å få med seg den store stemmen til Sivert Høyem. Mange hadde kastet regnponchoene sine og bestemt seg for at litt regn skader vel ingen.
Sivert Høyem er og blir en av Norges beste vokalister, og detteviser han til de grader på museet. Han får fram både rockefoten og headbanging hos publikum. Han fremfører mange låter fra den nye skiva si, en plate som har høstet toppkarakterer i de fleste media. Det at en rockeartist ødelegger et mikrofonstativ er et tegn på god innlevelse. Sivert Høyem er trygg på scenen, viser autoritet og kommuniserer budskapet på en forbilledlig måte. Mange har et nært forhold til denne artisten, og vi regner med at samtlige var godt fornøyde da de tuslet hjem etter denne opplevelsen.