10 tips til konferansierens farlige liv

For de som ikke har vært konferansier på konsert, kommer her en punktvis liten innføring i faget.

1. Tilby deg aldri å være konferansier.

2. Hvis du likevel har tilbudt deg å være konferansier, prøv å løpe fra avtalen med en eller annen unnskyldning. Dødsfall i nærmeste familie pleier å funke bra.

3. Går ikke dette, er du fucked. Du må altså være konferansier. Innse da at du har tapt, og prøv å gjøre det beste ut av det.

4. Den vanligste feilen alle konferansierer gjør, er å tro at publikum syns du er en interessant person. Feil. De driter i deg. De hører heller ikke på hva du sier, det eneste de bryr seg om er hvordan du ser ut.

4. Til din første jobb som konferansier vil du vanligvis tro at du må være morsom. Det er du ikke. Likevel må du lide deg gjennom din første jobb som konferansier ved å forsøke å fortelle en vits, som faller platt til jorden. Dette er noe alle konferansierer gjør, så begå ikke selvmord av den grunn. Husk bare: aldri prøv å være morsom.

5. Innse at ingen, bortsett fra den litt stressa konsertprodusenten, er interessert i å snakke med deg. Enkelte nybegynnere kan synes det er stas å få prate med en konferansier, men blant de rutinerte musikerne (særlig de amerikanske) er du vanligvis like populær som en gonorébakterie. Lev med det.

6. Innse at scenen ikke er for deg. Den er for musikerne. Det betyr at scenen er full av stash som du risikerer å snuble i. Fusspedaler, kontrabasser, ledninger, mikrofonstativben. Alt er der for musikerne, og du kommer til å snuble i det, blant annet fordi det ikke fins lys på scenen. Prøv derfor å få en viss oversikt over hva du kommer til å snuble i, og hva som vil gjøre minst skade.

7. Lydmannen har aldri gjort klar en mikrofon til deg. Det må du mase om. Tilslutt får du utdelt en mikrofon, som vanligvis er plassert akkurat der det aller mest ting å snuble i, for eksempel står den midt mellom et ledningssurr, to lydpedaler og en nystemt kontrabass som simpelthen ber om å bli veltet.

8. Enkelte lydfolk elsker å kødde med konferansieren. Bli derfor ikke overrasket om du ikke får lyd når du skal annonsere konserten. Lys får du uansett ikke, dette er ikke noe teater der de er utstyrt med følgespots. Innfinn deg med at du antageligvis står der uten hverken lyd eller lys, og prøver å annonsere en konsert der navnet til musikerne står på en liten håndskrevet lapp du ikke klarer å lese i mørket. Gjør da ikke som konferansieren som prøvde å bøte på dette med en engangslighter, noe som medførte at dressjakken hans tok fyr.

9. Har du kommet til dette punktet, anbefaler jeg at du leser Punkt 1 en gang til.

10. Bortsett fra det som her er beskrevet, er det en uhyre spennende og morsom jobb å være konferansier!