Flatelangs lørdag – Vi flater ut!

Nå er det pinadø over igjen…om noen få timer, og siden Storgata var et sydende og ugjennomtrengelig mylder i dag, valgte vi Alexandraparken.

I Alexandraparken var det et annet spetakkel, det vil si; noe av det samme også. Med Jazzlogen og med Lærlingan. Rekordbesøk på dagtid. Og noen av Moldejazz sine yngste fikk møte noen av de eldste.

Åse Gulliksen er langt i fra den eldste i Moldejazz, og klokka tre i dag er det gledesstund i parken, der Åse er vakt, sørger for ro, orden og glade mennesker. Da vil nemlig Åse “overgå” familien Melsæter.

– Da kommer mor mi, og da er vi faktisk fire generasjoner “jazzere” her!

Åse er raus med klemmer eller hva det nå er du trenger. Som i dag da vi skulle ha oss en prat…

– Du, det  er ei som har blitt sjuk her. Dermed iler hun videre, og er ikke tilbake før fire minutter er gått. Rask helbredelse.

– Du har da vel over 30 kort her?

– Ja, det er da faktisk over 40, men jeg har ikke telt dem, sier hun og blar i bunken hun har hengende i band rundt halsen.

Hun trekker fram et blått kort.

– Her er et fra 1993, dette liker jeg godt! Lenger kommer hun ikke før en annen av “veteranene” løfter hele Åse med de 40 kortene opp i de øvre luftlag.

Åse og de andre frivillige som står på år etter år er av de største heltene under hver jazzfestival. De bærer videre en god tradisjon i det å ville andre vel. De vil publikum vel, og de vil alle artistene vel, og fra hele Fire Flate gir vi Åse & alle frivillige en stor klem.

I dag er det også “GRANDE FINALE” for Jazzlogen, og de har hatt superkonsert i Alexandraparken. Både sammen med Lærlingan og alene svinger de som rakker’n! Og de som var i nedslagsfeltet ca klokka halv ett, de fikk med seg lyden av fred! Denne lyden burde vært spredd over alt i verden, ikke bare i Molde.

Så Jazzlogen og Lærlingan; make the world feel the love! Vitenskapen har frambragt farkoster som kan fyke til månen og ut i hele sosystemet. Og noen av de rikeste OG fattigste landene bruker milliarder på masseødeleggelsesvåpen. Frempønsket av noen av menneskehetens skarpeste hjerner.

Kunne ikke disse hjernene og disse pengene vært brukt i musikkens tjeneste?

Da ville vi hatt en bedre verden! Hermed flater vi ut! God lørdag og la jazzen ånde og pulsere enda noen timer!

Epilog:

Ai-Ai; det er litt brann i Rosenes By-leir  også, siden De Store Menerne som vanlig mener aller mest på denne tida.

Prisene, køene, musikken, arrangementene, jazz/ikke-jazz, gateselgerne, varmen (puh…), regnet som falt dagen før i går, talene, de utalte ord,  introene, utro’ene, nattelivet, mangel på natteliv, jazzcampen som ikke er, hotellene som ikke er fulle, folk som er fulle, “Nei, sånn har vi gjort det før!”, “Nei, sånn har vi ikke gjort det før!”…o.s.v.
– Nå må noen gjøre noe! 

Ok, brannvesenet er på veg. Årner seg nok, dette!