Det knirker om høsten

I april i år slapp Espen Reinertsen ei plate på Susanna Wallumrøds platelabel SusannaSonata med tittel Forgaflingspop. Ifølge maestro Tor Hammerøs innledning skal begrepet referere til et ord – forgaflingspunkt – som Reinertsen kom over og som han fant morsomt nok til å lage en liten lek med. Musikken på dette albumet er utradisjonell i sin bruk av popmusikkens nyere konvensjoner, men i en annen og improvisert retning. Den pop-musikken albumet refererer til omtales ofte litt nedlatende som knitrepop, som en refleksjon av dens utstrakte bruk av elektroniske og støy-generende virkemidler.

Musikken fra plata dannet grunnlaget for Espen Reinertsens musikk skrevet for Trondheim Jazzorkester, som hadde sin premiere i Teatret Vårt mandags kveld. Konserten er Reinertsens kvittering for å ha mottatt JazZtipendiatet for 2014/2015.

Om forgaflingspunkt er et eksisterende ord, er det meg ukjent. Men jeg antar at det refererer til et synonym for furcation points, som gjerne omtales på norsk som forgreiningspunkter. I teoretisk fysikk er dette et begrep knyttet til kritiske fenomener i komplekse systemer. For å bruke et enkelt bilde som illustrerer hva fenomenet kan være: Du kan kjøle ned vann til godt under null grader Celsius, men slik at det ikke fryser til is. Under de rette forhold forhold er det fortsatt flytende. Så tilsetter du et lite sandkorn eller liknende – og på svært kort tid fryser vannet til is.

En mulig tolkning er derfor at verket vi fikk høre er en parafrase over forholdet mellom pop og jazz – som gjerne også blir sett på som et skille mellom kommers og kunst. At med bittesmå virkemidler, forandres det ene til det andre. Kommersiell pop blir med bittesmå grep til kunst – og omvendt.

Da bandet kom på scenen, kom to av musikerne rett fra en heftig konsert i et helt annet lydspråk i Bjørnsonsalen med Mats Gustafssons Fire! Orchestra: Hild Sofie Tafjord på valthorn og Sofia Jernberg på vokal. Sterkt! Det krever respekt.

Ti personer på scenen. Espen Reinertsen plasserer seg helt ute til høyre – og et trinn ned i forhold til de to andre treblåserne, Eirik Hegdal og Klaus E. Holm. Sentralt og fremst på scenen setter Erik Nylander og Kyrre Laastad seg ned ved hvert sitt trommesett, Laastad og med vibrafon ved sin side. Ytterst til høyre Christian Wallumrød med klaver og andre tangentinstrumenter og Ole Morten Vågan på bass.

Bak dem Ole Jørgen Melhus på trombone, Hild Sofie Tafjord og Eivind Lønning på trompet. Mellom Lønning og Klaus Holm står Sofia Jernberg og Trine Knutsen på fløyte. Tolv stykker på scenen.

Det starter som en dybdestudie i det som på godt norsk på fagspråket omtales som extended techniques – utvidede teknikker – dvs. bruk av alle de teknikker på hver sine instrumenter som definitivt ikke står i læreboka over hva som er korrekt teknikk.

Det utvikler seg til et vakkert lite samspill mellom Wallumrød og Vågan. Etter hvert knirker det fra alle bauer og kanter, men det er en klar jazzestetikk under. Vi tenker at dette gir ny mening til begrepet knirkepop. Er det pop, eller er det jazz? Who cares?

Knirk og andre lyder i samme univers er vanligvis digitalt generert, men er det fysisk skapt. Dette er analog knitring.

Det lyder høststormer fra scenen – generert av utradisjonelle pusteteknikker, før Sofia stille framfører en tekst melodisk, «Det er høsten, den er kald og grå …». Flere tekster følger, men det er ikke alltid like enkelt å få med seg teksten, men vi skjønner at dette er Reinertsens egne tekster, smått naive i sin utforming. Kanskje som en lek med deler av popens bortimot meningsløse tekstverden.

«Jeg flyr i mørket…», og så min favoritt; «Kan du lukte suppe? …»

– Ut til våren, ut til vinden // ut i tåke // ut i natta // ut i byen //…

Det er ikke fengende musikk, man blir sittende som en observatør og høre musikken – lete etter finurlige detaljer. Men det er fornøyelig. Og mesterlig gjort. Musikken appelerer ikke til fot og kropp, men til hode og intellekt. Men det gjør den da også på en mesterlig måte. Meget bra, Espen Reinertsen! Og takk til Midtnorsk jazzsenter og Moldejazz som lot det skje.

Jeg skal definitivt gi dette en nærmere lytting når NRK-opptaket blir tilgjengelig. Og ser fram til at Midtnorsk jazzsenter gir det ut på plate.