Med Zanu-kraft skal landet bygges

Nei, vi snakker ikke om ZANU og Robert Mugabes korrupte Zimbabwe, men om den norske bassisten Per Zanussis band Zanussi 5, uttalt med engelsk tegnbetegnelse. Som navnet tilsier er det en kvintett. Med ei saksofonrekke det lukter svidd av, Kjetil Møster, Jørgen Mathisen og Eirik Hegdal. Zanussi på bass og Gard Nilssen på trommer.

Seint på kvelden trekker vi inn i et fullsatt Storyville. Vi kommer dit etter en dag i Molde det har smakt fest av. Vi er bortskjemte etter Jmes Blood Ulmer med The Thing, Kris Davis – og så Jack DeJohnettes Made in Chicago-band. Men Zanussi levererer sakene for oss som sitter i salen, selv på denne rikholdige bakgrunnen.

Vi blir presentert for låter fra Clean Feed-albumet Live in Coimbra – sammen med noen gamliser. Og det satt som et skudd. Per Zanussis komposisjoner kjennetegnes av tette arrangement som er utviklet av kollektivet. Særlig saksofonrekka, selvfølgelig, hvor vi hører at både Møster og Hegdal har hatt et ord med i laget.

Tidligere har jeg karakterisert Zanussis kompositoriske metodologi som øyhopping. Det er skrevne enheter, mellom hvilke det er improviserte ensembel-spill av fleksibel lengde. Dette aspektet er ikke lenger så tonangivende som det var før, men det ligger under.

Deler av musikken henter også sin strukturelle inspirasjon fra filmmusikk. Stort er det, uansett.

Hegdal leverer en baritonsolo det smaker krutt av. Mathisen har en unik tone i sopransaksofonen som til tider gir klare assosiasjoner til fuglesang. Møster er … Kjetil Møster. Innfallsrik, medrivende. Når vi også får en bass solo-intro som har sin klare inspirasjon i Charles Mingus’ faste intro til Better get hit in yo’ soul er vi i himmelen.

Zanussi og Nilssen er fundamentet – grunnmuren – i bandet. De pumper og driver det framover.

Vakkert! Storslått!

Men nå er vi mette. Hodet er fullt av vakker musikk og vi vender tilbake til det vi denne uka kaller hjemme, og hvor vi raskt trekker dyna over oss. Drømmene begynner umiddelbart. I denne himmelen spiller Ulmer med DeJohnette, Hegdal, Zanussi og Gustafsson, mens Kris Davis sitter i et hjørne for seg selv og lager tangentmagi. God natt!