Duets made from AiRs

Artist in Residence (AiR) Ola Kvernberg innkalte til styremøte underveis i konserten i Teatret Vårt onsdag ettermiddag. Vi oppfattet det som at diskusjonen handlet om hvordan de to på scenen skulle kortslutte den settlista de hadde blitt enige om på forhånd.

Med Kvernberg på fiolin og bratsj og Joshua Redman på tenorsaksofon var de fra første til siste øyeblikk så spilleglade begge to, at den opprinnelige timeplanen hadde sprukket med et solid smell.

Det var to AiRs som møttes på scenen. Joshua Redman var AiR i 2006 og spilte bl.a. med Ola Kvernbergs Liarbird. Og Kvernberg er altså AiR ti år seinere. Da Moldejazz kontaktet Redman under planleggingen og spurte om han ville være med i en duokonsert med Ola Kvernberg, sa han raskt ja. Men hans sønn var ikke like begeistret, forteller Redman. «Dad, are you sure?», var svaret over middagsbordet da han fortalte hjemme at han skulle spille en saksofon-fiolin duokonsert.

Men Redman kan nå reise tilbake og fortelle ham at dette ble strålende. For det var det det var. Rett og slett hinsides alt annet. Det var to fyrer som ikke bare trivdes i hverandres selskap, men som begge likte å leike og utfordre hverandre. For et fyrverkeri og oppkomme av musikalske ideer og samspill.

Konserten starter med Kvernbergs låt dedikert til Arvo Pärt, som han enkelt og greit har kalt «Arvo». Det var en kommunikasjon dem i mellom som de også åpnet helt opp slik at vi som publikum fikk fullt innsyn. Fra første anstrøk og blås var det tydelig at dette kom til å bli en av de aller beste konsertene under årets Moldejazz.

Vi fikk høre en versjon av Kvernbergs «Boog» – i en versjon jeg vil betegne som «gangar-raga», kombinert med en av Redmans komposisjoner. Dette kommer etter en fantastisk versjon av Oscar Pettifords «Blues in the Closet». Smilet og latteren sitter løst.

En heidundrande versjon av «Sweet Georgia Brown» avsluttes med  et «chase». De starter med å utveksle 8-taktere, før de går over til fire og fire takter, for til slutt å ende opp med et to og to takters «battle». De avslutter med ei låt fra Kvernbergs hand, bygget – som han sier – over to anslag fra Sergej Rachmaninovs «Vocalise». Heri etter et lite sitat fra Simon and Garfunkels «Bridge over troubled water».

Etter stående trampeklapp kommer de ut igjen og spiller ei låt som Kvernberg karakteriserer som noe midt i mellom en reel og en fuge. Ei låt av noe som kaller seg Penguin Art Orchestra, med tittel «Music for a found harmonium».

Ola og Joshua trøkker til og leverer alt som leveres kan. Med trøkk og suffisanse.

Selv han gråhåra værduden på himmelen smilte da vi kom ut. Det nærmer seg 25 grader i Molde. Noen ganger er livet allikevel bra.