Gulljazz i skinnende sol

I år er det fjerde året Gulljazz går av stabelen under jazzuka, og for tredje gang er Glomstua eldresenter vertsksap. Ordfører Torgeir Dahl foresto den offisielle åpningen og understreket at nettopp Gulljazz er en av festivalens aller viktigste arrangementer. Og selv værgudene var i godt lune i år, sola skinte fra en himmel der bare noen lette skyer drev rundt som små zeppeliner og gjorde ingen fortred.

For selv om det selvfølgelig er slik at man må ha sponsorer og et stort oppbud av frivillige til et så vidt stort tiltak som Gulljazz – og ordføreren benyttet anledning til å takke dem alle – så er det Birgit Skogen som er ildsjelen par excellence. Uten henne, ingen gladjazz til våre eldste.

– Jeg brenner virkelig for dette. At eldre mennesker skal få ta del i kulturtilbud som vi andre kanskje tar for en selvfølge, er viktig for både helse og trivsel. Og det er viktig for meg at det vi tilbyr ikke er sekunda vare. Det skal være høy kvalitet på de konsertene vi har, de gamle fortjener det, sier Birgit, som når hun ikke reiser rundt på ulike jazzfestivaler med sin Gulljazz er kulturleder i Kirkens Bymisjon i Oslo. Og hun er virkelig på farten, i år er både Kongsberg jazzfestival og Maijazz i Stavanger på programmet for første gang, og neste år kommer trolig også Oslo jazzfestival med.

Vi slo først av en prat med Ingrid Hjelset som er 88 år og beboer på Glomstua. Hun er på Gulljazz for første gang, og forteller at hun stortrives i finværet og med musikken, selv om hun betror oss at det nok var mest kirkesang og kor hun hørte på i sine yngre dager.

Inne i vestibylen har tre modne damer trukket inn i litt mer svalende omgivelser. Reidunn Eidsæter (87), Anna Lilly Løvik (87) og Arna Gjerde (89) er alle dagpasienter som besøker Glomstua flere ganger hver uke, og de har alle deltatt på Gulljazz de tre siste årene. Da vi forteller at vi kommer fra festivalavisa og at den bare kan leses på nett aner vi en viss misbilligelse hos våre tilårskomne intervjuobjekter, men det går fort over når vi forsikrer at en av de ansatte på dagsenteret skal hjelpe damene med å få lest saken på datamaskin.

– Jeg synes at gammeldans er aller best jeg da, sier Anna, men møter milde protester fra de andre. – Jazz er veldig fint, men den var ikke godtatt da vi var unge. Mange syntes jazzen var for avansert den gang, at det var ulåter rett og slett. Ytre Suløen er vår favoritt, de spiller så fin musikk, sier Reidunn og Arna, men iler til med å understreke at det nok ikke blir noe dansing på dem. – Men takten kan vi jo trampe, det er de tre skjønt enige om.

Jazzlogen innledet tradisjonen tro dagen på Glomstua og deretter overtok et nytt orkester av året: Milenburg Joys Jazz Quintet – all the way from Trondheim – spredte glade toner gjennom hele teltet som var fyllt til siste stol. Kvintetten har tatt mål av seg å blåse liv i hot jazzen som oppsto på 20-tallet i New Orleans.
Og som alltid, Ytre Suløen hadde selvfølgelig med seg Tricia Boutté på vokal. Vi måtte dessverre forlate Glomstua før Birgits husband entret podiet, og det var synd, fordi Birgit og hennes medmusikanter kan alt som er å kunne om nettopp det å spre glede med musikken sin. Og når vi avslutningsvis nevner at årets konferansier var moldeværingen Rolf Magnus Orø, tidligere leder for Bjørnsonmuséet, nå studiemiljøkoordinator ved Høgskolen i Molde, skulle forhåpentligvis det meste være sagt om et aldeles praktfullt og viktig arrangement.