Steps Ahead: det er jazz

Kurateringskulturen hos jazzfestivaler er ofte en varm potet i både høyere og lavere sjikt. Spørsmålet er hvorvidt musikken det gjelder kvalifisierer som jazz med stor J.

Kveldens konsert var på ingen måte i tvil når det gjelder følgende jazzkvalifikasjoner. Programmet fortalte oss at «legendariske Steps Ahead [kommer] til Moldejazz med ny besetning». Her fikk vi både, fusion, bop, samba, cool og mye mer.

Køllene surfet avgårde på vibben. Mike Mainieris ånd og nærvær gjennomsyret konserten, og han tok for øvrig det konferansielle ansvaret. Det ble nevnt flere ganger at den nye saksofonisten Donny McCaslin har bidratt på David Bowies siste skive «Black Star», og hans driftige og viltre saksofonspill var også sentralt fra begynnelse til slutt. Bassist Marc Johnson, kjent fra Bill Evans’ konsert i Molde i 1980, var stødig og markerte seg på en lengre solo.

Trommisen Billy Kilson sørget for et tight og driftig underlag, og glimtet mot slutten til med en fallosdemonstrerende trommesolo. Eliane Elias, pianisten fra Brasil, hadde skrevet de fleste av låtene bandet spilte, men man kunne ikke unngå å legge merke til den saftige utførelsen av klassikeren «Pools» (1983).

Slik mange fans sikkert håpte på, ble låta «Pools» en viktig bestanddel av konserten, og denne ble utbrodert i lange baner, til manges begeistring. Her også brant bandet gjennom et arsenal av sjangerreferanser.

Konserten ble preget av et energisk nivå, som ble holdt passe høyt, slik at det til slutt kanskje tapte noe av sin virkning. På den annen side kan det jo også hende at lyttertoleransen til undertegnede ble sterkt utfordret på flere tidspunkt. Kongsberg spør «Med er’e jazz?», mitt svar er: ja, helt utvetydig, udiskuterbar jazz.

NB! Fotoforbud under konserten.