James Brown reinkarnert

Charles Bradley har alt – og gir alt.

Charles Bradley har alt utenom spagat.

Charles Bradley kjører et forrykende show som publikum elsker, og Bradley elsker publikum ved å gi 120%. Mannen er kjørt når det hele er over – og bandet har gitt opp å holde følge sånn ca 3/4 ut i showet. Bandet blir redusert til en koloni med småspurver.

Når det er skrevet, så er dette ikke ment som en kritikk av bandet. Som musikker trenger du god kondis for å holde følge med Bradley når det svinger som mest – og det gjør bandet. De blåser det messingen kan holde, og jaggu så vi ikke en tangent fly gjennom luften og lande i ciderglasset til Ronny “Banan” – også kjent som Bananen fra Røa.

Bananen forteller oss at dette er den eneste grunnen til at han kom til Moldejazzen i år. “Dette er den beste konserten så langt denne uken i Alexandraparken… og denne tangenten, den skal jeg ramme inn”, sier Ronny. Ronny var også tilstede i går – og måtte bare kjøpe billetter til dagens konsert ca 30 sekunder ut i fyrverkeriet av et show.

Bradley er ikke redd for å vise oss smerten – og publikum er ikke redd for å trøste Bradley. Som vi ser av bildene under, så er Bradley denne festivalens messias, som bærer mikrofonstativet med stor verdighet. Men det er tungt. Og det gjør vondt. Smerte. Trøst. Flyt. Fart. Spenning. Men la oss ikke glemme smerten.