Molde på TV 1984: Arild var nesten seinere

Det var ikke bare Miles i 1984. Vi fikk også et nytt norsk «superband». Masqualero – som også var kjent som Arild Andersen (nye) kvintett.

En norsk sensasjon. Nyslått Spellemann-vinner etter ODIN-skiva i 1983. For øvrig akkurat gitt ut i remastret utgave. Et fantastisk band hadde sett dagens lys med de pur unge fenomenene Tore Brunborg på tenor-saksofon og Nils-Petter Molvær på trompet, rett ut fra den nye jazzutdanninga ved Musikkonservatoriet i Trondheim.

Jon Christensen fortalte meg i en samtale en gang at Tore Brunborg sto på døra hans i Oslo, rett fra Trondheim, to år tidligere og sa: – Jeg vil spille med deg og Arild! Det var begynnelsen. Medstudent Nils-Petter Molvær ville også være med. Med det var den nye Arild Andersen kvintett født, med Jon Balke på piano, Jon på trommer og de to unge på horn.

I 1983 ga bandet ut plata med tittelen som ga det nye bandet sitt endelige navn, Masqualero, oppkalt etter Wayne Shorters kjente låt fra Miles Davis-katalogen. Debutkonserten skjedde i Kulturhuset – Huset oppi bakkjin.

1. Masqualero – Fingre – Ved Fossen 1
2. 
Nyl
3. Vanilje
4. Nesten seinere
5. ‘round Midnight

Dette var det friskeste nye som hadde vokst ut av norsk jazz på lenge. Og sparker fortsatt som kulene i en velsmurt seksløper av beste kaliber.