Building Instrument

Faktisk er det ikke så mye å si om denne konserten, men før du misforstår, les videre. Det er vanskelig å si noe fordi dette er noe som bare må oppleves.

Konserten, som var innvielsen av nybygget Krona, ble utsatt i 20-25 minutter fordi arenakonsertene på Romsdalsmuseet ga lydgjennomslag. En avgjørelse som var helt berettiget, da denne konserten fortjente all oppmerksomhet og stillhet den kunne få.

Og om den fikk! Publikum lå med hodet ned på auditoriumspultene, med lukkede øyne og nøt hvert et øyeblikk.

Rent teknisk kan man si at musikken hadde et indiepop-aktig preg. Undertegnede følte et nostalgisk sus over det hele. Med trommemaskin-lyder som lignet gamle Roland 909, knitrete loops, groover som kanskje minnet om en kul utgave av trommedemoene man finner på gamle keyboards fra 80-tallet. Det er utrolig mange lag i lydrommet, og det er svært dynamisk.

Mari Kvien Brunvoll jobber både med zither, lager riff og fingerspill, kontaktmikrofon med filtere, og ren vokal. Vokalen er dempet og finurlig, men med en tydelig sikkerhet. Tekstene er både vage og utydelige og klokkeklare, med en fonetisk bredde som inviterer lytteren til å utforske og tolke. Øyvind Hegg-Lunde jobbet med mange fasetter i trommeuniverset. Fingertromming på tom’er og symbaler, diverse skranglete perk, skeive og intrikate rytmer. Åsmund Weltzien tar for seg et arsenal av deilige, feite og autentiske synther, i alle deler av frekvensspekteret.

Det hele blir en herlig gjennomført collage av en konsert, med vanvittig mange uortodokse elementer som de nennsomt vever inn i en flytende helhet.

Dette er rett og slett en konsert som flere skulle ha fått med seg. Kanskje setter de opp flere av disse i Kronen?