Mutual Intentions

Mutual Intentions er et av Norges mest «dope» live klubbkonsepter. Det var derfor svært synd at promoteringen av det sviktet totalt.

Parketten i Teatret Vårt var ryddet for anledningen slik at den halvt becapsede forsamlingen – som fylte omtrent en tredjedel av kapasiteten – kunne henge, svinge og slenge på kroppen. Publikumsmangel til tross; fredagen var en dag i hip hopens tegn, og kanskje var det mange som med rette valgte å dra hjem etter extravaganzen på Romsdalsmuseet.

Eivind «Ivan Ave» Øygarden fra Vinje i Telemark har i flere år vært vidunderbarnet i norsk hiphop, og noe av det hippeste av hop du kan få med deg i hovedstadens mylder av klubbscener. Tidligere har han gått for fulle hus, og fått mange prikker på terningene for alle sine utgivelser.

Tidligere på ettermiddagen spilte han sammen med Fredfades og Eikrem på Romsdalsmuseet. I går kveld (natt?) inviterte han, sammen med kollektivet Mutual Intentions, til en variert, avspent og ektefølt klubbkveld.

Der fikk vi blant annet høre Charlotte Dos Santos, som overbeviser hardt, og fortoner seg som undertegnedes personlige favoritt i hele showet. Hun minner meg både om Erykah Badu og Georgia Anne Muldrow, men har også et tydelig og sikkert sound.

Låtene er gjennomarbeidet, med komplekse melodier og nydelige tekster. Ballade skriver «skeiv touch på melodier og arrangement». Flere ganger synger hun arrangerte solo-partier i unis instrumentalister fler ganger, og helt prikkfritt også. Hørt fra salen: «dette er balsam for sjela, altså!»

Etter hennes tid i kveldens klubbprogram var passert, fylte Ivan Ave rollen som master of ceremonies, og røper at «Wow! Innser nå at det var en feiltagelse å sette Charlotte Dos Santos først i programmet, for det blir bortimot umulig å toppe dette».

Dette skulle vise seg at han fikk delvis rett i. Ivan Aves eget show levde opp til forventingene, med tunge, skeive og driftige beats, dyktige DJ’er og et tight liveband. Disse besto av Kristoffer Eikrem (trompet), Alex Sjølie (gitar), Magnus Falkenberg (bass), Arthur Kay Piene (keys) og Bendik Hovik Kjeldsberg (trommer). Og man må jo ikke glemme videokunstner Erik Treimann som sto for fremragende live visuals under hele showet!

Livebandet var naturlig nok med på å løfte lydbildet ytterligere til et interessant nivå, men også sammen med digge vinyl-samples. Vi fikk høre Ivan Aves faste parter in crime Fredfades, svenske S-RAW, Yogisoul og hans vokalist-venninne fra London, Lumi HD.

Dramaturgisk begynte det å vakle litt en stund inne i Lumi HDs låter, da hun rett og slett ikke holdt den samme energien som musikerne over, men jevnt over var det swaggy og kult.

Helhetsintrykket jeg sitter igjen med er moderne og organiske bølger man kan surfe godt inn i natten på. Av den grunn sitter undertegnede perpleks i gjen, og lurer på hvorfor festivalen har invitert en slik act til Moldejazz uten å legge mer arbeid i promoteringen.

Avslutningsvis vil jeg gjengi Ivan Aves uttalelse om egen musikk, som jeg føler svært treffende

«..me lagar hiphop, men det er en type hiphop som passer bra te å blande med jazz. Og være med kamerater da!»