– Vakne alle seterjente (…) sola skinn i porkotta og enda søve du! synger Jorun Marie Kvernberg. Selv om det var grisetidlig, lå ikke Molde og sov. (Hvorvidt de var skikkelig våkne er en annen sak.) Men klokken kvart på syv i dag tidlig var Reknesparken nesten full, og innen syv var den stappfull; store og små møtte opp for å få med seg Break of Day.
–
Jeg er vel en av dem som mener at felespill kommer i en av to kategorier: skikkelig fint, eller uutholdelig dårlig. Det gleder meg (og overrasker meg ikke) at Kvernberg-søsknene tilhører den første kategorien.
I dagens morgentimer har vi blitt tatt med på en familieferd; vi har fått høre tonene som har strukket seg gjennom generasjoner. Fra deres egen bestefar, Peter Rypdal, via Rypdals egen morfar og helt til Ola og Jorun. Det er ingen tvil om at Kvernbergs forfedre lever videre gjennom deres musikk. Familie var et gjennomgående tema under konserten. Vi fikk blant annet høre konfirmasjonssangen til niesen “Vind frå sør”, samt forteller Jorun om sin egen konfirmasjon, da Ola kom spillende inn på en hardingfele som hun ble overrakt – og Jorun fikk felefeber.
Vi hører en salig blanding av gammeldans og folkemusikk. Jorun peker spesielt ut bestefarens Klarinettpolka, som de hele barndommen strakk seg etter. Jeg vil våge meg på å si at de har nå har mestret denne. Vi får høre en kvitrende polka om Kanadagåsen, Shetlandspolka og tjønneblomer (vannliljer) med mer.
Mye av musikken bærer utvilsomt preg av å være inspirert av Norges vakre natur, og beærer vårt land og utsikt fra Gudbrandsdalen til Haukeli. En nydelig start på dagen, og et innblikk i Kvernbergsøsknenes oppvekst – som Ola selv sa “dette er lyden av vår barndom”.
Det er ingen bilder i dette galleriet.