Den unike festivalen

Festivalsjef Hans-Olav Solli kunne med dårlig skjult stolthet fortelle en smekkfull Alexandrapark at halvparten av årets konserter under Moldejazz faktisk er helt unike for festivalen.

Tenke seg til; da åpningsparaden satte seg i bevegelse kl. 11.30 holdt regnguden pusten og streif av sol falt ned over jazzbyen, og de fargerike paraplyer som er hengt opp i en line strukket høyt over Storgata, kanskje for å minne folk om at været er skiftende på Vestlandet, svingte stille i vinden til rytmene fra Jazzlogen. Med andre ord: Åpningen av den 57. Moldefestival var værmessig noen dråper utenfor allfarvei.

I Alexandraparken bandt konferansier Anitra Eriksen det hele sammen med snurrige andekdoter om både tilstedeværende og tidligere artister, men så kan også hennes “ekteskap” med festivalen feire

sølvbryllup i år, så det skorter ikke på erfaring.

Ordfører Torgeir Dahl benyttet anledningen til litt kyt på vegne av byen og festivalen, og det fortenker vi ham overhodet ikke i, all den tid Molde flere ganger er rangert blant landets 10 fremste kulturbyer. For øvrig svingte ordføreren, sin vane tro, får man vel si, innom temaet “jazzen har gitt byen og moldenserne en videre horisont” – et tema han turnerer med den største suffisanse, og med variasjoner fra år til år.

Festivalsjef Hans-Olav Solli, den tidligere hardrock-entusiasten hvis hjerte fremdeles har langt hår, ifølge eget utsagn, fortalte om årets program og gjorde ingen forsøk på å skjule sin stolthet over det faktum at halvparten av årets konserter faktisk er helt unike. Han refererte også til en artikkel i Adresseavisa nylig der skribenten roste festivalen for å ha spisset profilen og funnet tilbake til den genuine jazzen.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland var årets festivalåpner, og etter å ha utført sine minister-moves gjennom Storgata til mer enn godkjent, holdt hun en sober tale til valgår å være, der hun blant annet fortalte at familien hadde gitt avkall på en ukes ferie i Frankrike for å tilbringe tre dager i Molde. Kulturministeren, som i de formende år, som det heter, hadde Margaret Thatcher og Winston Churchill som politiske forbilder, trakk fram de frivilliges innsats – dugnadsånden – som helt avgjørende for å gjennomføre en festival av moldejazz’ omfang. Ministeren holdt seg klokelig unna temaer som nye finansieringsordninger for festivaler, nå som dette er siste år med den såkalte knutepunkt-ordningen. Hans-Olav Solli er neppe den eneste festivalsjefen som er spent på hva som kommer.

De musikalske innslagene ble besørget av årets Artist in Residence, Vijay Yyer, samt Steve Lehmann og Espen Berg, som stilte sporty opp da den godeste Lehmann ikke var i traktene da han skulle, men dukket opp og etter hvert. Utenfor programmet ønsket Pat Metheny ordet, og fortalte om sin kjærlighet til festivalen. Første gang Metheny reise utenlands var nettopp til Molde, og under årets festival skal han holde i alt tre konserter med ulike norske samarbeidspartnere, og han ga tydelig uttrykk for gleden han følte over – nok en gang – å være tilbake i Molde.

Etter den formelle åpningsseremonien overtok Fireflates redaktør Arild Rønsen podiet med artistintervjuer og jazzquiz for alle oss som ikke er altfor bevandret udi jazzens historie.

Men da var regnet vendt tilbake.

Foto: Camilla I. Røsbak