Copenhagen Jazz Festival sliter med voksesmerter

En av verdens desidert største jazzfestivaler er nettopp avsluttet i København: Ti dager med 1400 konserter rundt på alle mulige steder det er mulig å spille musikk, fylt opp av jazzhungrige mennesker.

Fireflate var tilstede den siste uka og fikk med seg et utall konserter på sitt sorte lyn av en sykkel, og nettstedet salt-peanuts.eu har rapportert tett om hva som foregikk på de mindre scenene.

Copenhagen Jazz Festival er i utgangspunktet en paraplyorganisasjon, hvor de selv arrangerer de «store» konsertene, mens de mindre spillestedene betaler en viss sum for å bli med i programmet.

Høydepunktet for undertegnede ble flere av konsertene på det lille spillestedet 5e, hvor blant annet plateselskapet og musikerkollektivet ILK (Independent Label of København) har et betydelig ansvar. Men det som rager høyest var møtet med den ungarske pianisten Robert Lakatos i selskap med landsmannen og saksofonisten Gabor Bolla, den svenske bassisten Daniel Franck og en trommeslager vi ikke fikk med oss navnet på i Christiania børneteater, midt inne i det «beryktede» område Christiania.

Å sitte på Christiania børneteater å høre dette bandet, var som jeg tror det må ha vært å høre John Coltrane Quartet på en liten klubb i New York i for eksempel 1958 (vårparten). Dette er en kvartett som, etter å ha spilt en rekke konserter sammen under denne festivalen, nå er så samspilt at det bare er å hanke dem inn i studio, eller ta opp en nattlig konsert med dem. Det er trøkk, energi, lyrisk, vakkert og tøffere enn de fleste tog, og denne sene kvelden briljerte de to ungarerne så det svei i veggene i Christiania. Et fantastisk «hold»!

Den sveitsiske vokalisten Lucia Cadotsch kom med sin trio Speak Low (Otis Sansjö – saksofoner og Petter Eldh – bass) til Koncertkirken, en kirke som er omgjort til konsertsted, hvor man gjennom hele året arrangerer frittgående musikk.

Mye av musikken var hentet fra Billie Holidays settliste, men det var slett ingen Holiday-kopi vi fikk høre. Cadotsch er en original vokalist med sin helt egen stemme og tilnærming til musikken, og sammen med «sirkelpustmaestro» Sadsjö og bassmester Eldh, ble dette en nydelig forestilling. Å høre Eldh og Sandsjö i samspill er intenst og energisk, og med Cadotschs stemme på toppen, skaper de nydelig musikk.

Copenhagen Jazz Festival arrangerer også selv konserter i Skuespillhuset, et fantastisk fint, moderne teaterhus rett ved Nyhavn. Her hørte vi blant andre det nye bandet Konge, med tenor- og baritonsaksofonisten, den unge danske altsaksofonisten Signe Emmeluth som studerer i Trondheim, bassisten Ole Morten Vågan og den danske maratontrommeslageren Kresten Osgood. Et band med solid tyngde og fri improvisasjon, men med hele 60-tallshistorien i ryggmargen.

Med hele 1400 konserter på ti dager er likevel Copenhagen Jazz Festival i ferd med å få voksesmerter. Jeg følte at deres «eget» program ikke var like sterkt som tidligere år, mens flere av «småklubbene» har vokst seg mye sterkere enn tidligere. Dette fikk man blant annet merke på platebutikken og vertshuset JazzCup, hvor det stort sett var smekkfullt hver dag gjennom hele festivalen.

Tekst og foto: Jan Granlie