Buskmannens triumf

Å beskrive en konsert med begrepene fullt trøkk og fyrverkeri er selvfølgelig å tryne hodestups i klisjébrønnen, men vi velger likevel å bruke disse forterskede uttrykkene når det gjelder Vidar Busks forestilling i Alexandraparken torsdag kveld.

Vidar Busk stiller med sjumannsband, hvorav tre i blåserekka, og det ble fra første tone klart at selv om Busk er The bluesman par excellence i Norge, bød konserten på langt mer enn streit blues. Busk og hans True Believers behersker mange stilarter, og torsdag kveld viste de fram hele paletten av soul, funk og rock.

Vidar Busk er særdeles versatil i tilnærmingen til musikken han framfører, og han må være det nærmeste du kommer Jimi Hendrix i de mer rocka låtene, og Buddy Guy eller Jimmie Vaughan i de reine bluessangene. Noen komposisjoner har definitivt også en dåm av vestkyst og Steely Dan.

Hovedpersonen sjøl entrer scenen i en Zorro-lignende hatt, i kledebon á la høytstående embedsmann anno solkongens Frankrike. Han styrer bandet med cæsarisk fermhet, lett pavete i faktene, men det er ham evig tilgitt.

Noen ganger synger gitarens hans som en stormforelsket operadiva, andre ganger kurrer den som en kurtiserende due, for så i neste låt å knurre som en herreløs hund.

For de som ikke er ham bekjent kan Fireflate fortelle at Vidar Busk er fra Langesund i Telemark. Han har over tredve års fartstid som gitarist, artist og plateprodusent, og som 15-åring flyttet han til USA for å gå i lære som bluesmusiker. Han har mottatt to Spellemannspriser og Notodden Bluesfestivals ærespris. Så langt har han satt signaturen sin på i alt 9 studioalbum.

Klikk på bildene under for stor versjon. Alle foto: Ruben Olsen Lærk