Dagfinn Nordbø: Platesjappa

SISTE: JAZZPLATER BORTGJEMT PÅ JAZZFESTIVAL

Ikke et vondt ord om fidusmalerier, vikinghjelmer, italienske marinerte oliven, brynjer, parmesan, anheng i ubestemmelig metall eller faraobyster.

MEN ER’E JAZZ?

Det kan diskuteres. Da jeg for noen år siden spurte en moldenser, byriktig kledd i piquet-t-skjorte og traust olabukse om hva han mente om BODENE I STORGATA, svarte han kontant: – Det e for lite ta det. Alt for lite.

Det kan altså muligens fastslås at bodene er populære. Populær var også Platesjappa, som i fjor samlet musikkinteresserte folk i alle aldre rundt CD-er og spesielt vinyler, i mange sjangre.

Platesjappa var plassert i Storgata, naturligvis, ettersom man skulle tro at en platesjappe virkelig var noe relevant under en jazzfestival, selv om de altså ikke hadde et utvalg vikingbrynjer til salgs.

Men hvor er Platesjappa i år? Godt spørsmål. Etter en lengre leteaksjon finner jeg dem et stykke til side for Trappa, i utkanten av Plassen, laaaangt utenfor synsvidde for folket. Der sitter en smørblid Rune Andersen og sier at det var dette tilbudet de fikk i år. Og at de er svært fornøyd med å få lov å komme på festivalen.

Da jeg spør Andersen om han kanskje ikke nå er blitt plassert i en bakevje, smiler han fremdeles beskjedent og sier jo, de hadde nok en bedre plassering i fjor.

La meg ydmykt påstå at i en by som holder seg med egen jazzfestival, men ikke har en eneste platebutikk, burde jo Platesjappa være noe man elsket frem, og plasserte så sentralt som mulig. Der folk er, og der folk går. Nemlig midt i glaninga i Storgata. I Andersens kasser kan man endog finne en rekke lekre utgivelser fra årets artister, innkjøpt for anledningen.

Jeg vil aller høfligst anmode de rette myndigheter om å rette på dette til neste år. For rett skal være rett:

DETTE ER JAZZ!