I en mildt sagt ukontroversiell vending bestemte juryen seg i år for å gi Molderosen til bassist, veteran og, for alle praktiske formål, grunnfjellet i norsk jazz, Arild Andersen.

Det var vel egentlig mulig å tenke seg til utfallet, da festivalsjefen tidligere på dagen opplyste om at jazzakademi og roseutdeling ville følge hakk i hæl. Vert Bjørn Stendahl har innehatt Molderosen lengre enn de fleste musikerne på festivalen har levd, og utlendingen Dave Holland virket heller ikke som en umiddelbar kandidat.

Det ble en pratsom og underholdende sesjon på akademiet, der bass-anekdotene og note-nerdingen fløy mellom Dave Holland og den nykårede slik at vert Bjørn Stendahl knapt fikk inn et ord inn mellom strengene. Publikum lot ikke til å ta dette så tungt, og fulgte tett med på praten. Etterpå gikk jazztoget opp til den årlige dosen musserende og kanapéer og en spent juryformann.

– Er det sånn det føles å være Trump, lurte Andersen for seg selv i det milde blitzregnet som fulgte. Den nye Molderosen-innehaveren har vunnet retten til å tiltale seg selv som I.M.R. (Innehaver av …), men er fritatt for forpliktelsen til å sende julekort til turistsjefen, da sistnevnte med tiden har avlidd.

Besøkt 1 ganger
Previous post

Revolusjonens vakre røst

Next post

Film fra Panorama: Dag 3

Kjetil Valstadsve

Kjetil Valstadsve