Dagbladet, VG og Aftenposten har i år ingen dekning av Moldejazz. Vi har en mistanke om hvorfor.
Vi husker med glede storhetsperioden da Terje Mosnes og Knut Borge regjerte på Hotel Alexandras mezzanin. Den gangen tabloidavisene og tanta i Akersgata fremdeles var interessert i kultur, og hadde kunnskapsrike journalister som selvskrevne gjester på festivalen.
Siden har som kjent digitaliseringen foretatt regelrett mord på de fleste kultursjangre i storavisene. Nå teller man bønner. Jævla bønnetellere, som en skjeggete Fire Flate-medarbeider kaller dem. Økonomene i salamanderavdelingen som kun skjeler til klikkagn og lesertall som kan selges til annonsører. De som kjører kjempesaker med tittel: Men hvor er det plass til høna? Til bilde av en silikonpumpet dame i sølvbadedrakt.
Det er tidens melodi. Pupper og høner er in, jazz blir skjøvet ut av deres nyhetsflate. Vi vil faktisk påstå at pupper ikke er noen nyhet. Ikke i det hele tatt. At Joshua Redman, en av verdens mest spennende saksofonister, spiller på Moldejazz – det er en nyhet. Pupper har vi hatt i millioner av år. Høner også.
Både Dagbladet og Aftenposten har i år rangert Moldejazz som en av de beste festivalene sommeren 2019. Likevel skriver de ikke så mye som en centimeter om landets viktigste og mest tradisjonsrike jazzfestival. Såvidt jeg kan se har Dagbladet fremdeles sin sponsorlogo på plass i Alexandraparken. Den er nok bare til pynt.
All ære til den minste Osloavisen Dagsavisen, som på tross av at de er den avisa med minst ressurser, faktisk spanderer på seg en frilanser under Moldejazzen i år. Petter Haakon Petterson kan sine saker.
All ære også til festivalsjef Hans-Olav Solli, som fremdeles holder seg med en festivalavis.
Si meg en ting – hvilken jazzfestival i hele verden holder seg med en festivalavis som i tillegg til mye annet stoff, anmelder hver eneste konsert under hele festivalen? Den av leserne som kan peke på noen andre på kloden som gjør det, skal ved første anledning bli påspandert en kald pils av undertegnede. Festivalavisen er en uhyre viktig bærebjelke for Moldejazz, ikke minst fordi det gir forankring hos lokalbefolkningen.
Kultur er ikke noe som kommer gratis. Kulturen må kjempes for hver eneste dag. Norge er i dag et land der kulturopplevelser oppstår i et omfang og kvalitet man aldri tidligere har sett. Rause støtteordninger gjør at det man tidligere så på som umulig, likevel er gjennomførbart.
Men det er livsfarlig å hvile på sine laurbær. Første skritt til å sette det hele i spill, er nemlig det omdømmemessige tapet som oppstår når toneangivende medier ikke vier deg plass. Man skal kanskje begynne å tenke i andre baner, og vurdere om Fritt Ord og andre instanser kan tre inn på dette området, som de allerede har gjort på litteratur- og kritikkfeltet.
Dagens medievirkelighet tilsier jo at hvis ikke noe gjøres, vil puppene og hønene overta hele butikken.