Jazzmeia Horn i Kikkans Hall

Jazzmeia Horn er en jazzsangerinne i ordets rette forstand. Og Kikkans Hall er akkurat rett lokale. Kanskje bare ikke i kveld.

Jazzmeia Horn har fått tildelt en ypperlig scene. Jazzsjangeren hun representerer er akkurat innenfor Kikkans Halls prosjekt; høykvalitets standardjazz. Problemet er at Moldeværet viser seg på sitt beste. I publikum er det dessverre litt for mange tomme stoler, og Jazzmeia prøver sitt beste for å jobbe seg forbi akkurat det. Et vanskelig utgangspunkt.

Hun inntar scenen med en look som minner om heltinner som Erykah Badu og Nina Simone, og opptredenen hennes er ikke så langt fra de to ikonene. Det som gjør prestasjonen ekstra spennende er at stemmen til Jazzmeia flyter rett inn i bandet. Hun scatter seg gjennom låtene som et instrument, og i øyeblikket viskes forskjellen mellom blåsere og vokal ut.

Idet saksofonist Irwin Hall inntar scenen, er publikum vitne til en fantastisk kommunikasjon mellom han og Jazzmeia. De leker seg gjennom improvisasjonspartiene i en dialogisk framføring som får det til å gå varmt nedover ryggen til tilskuerne. Det er åpenbart at de menneskene som er der, liker det de får servert.

Det er imidlertid noe som skurrer. Horn er nok påvirket av forutsetningene, forståelig nok. Tempoet går akkurat litt for fort, akkurat som om hun stresser seg gjennom låtene. Det legger en demper, for i utgangspunktet er lokalet godt tilrettelagt for nær kommunikasjon. Hun informerer publikum om konseptet bak albumene hennes, hvor hun legger spesielt vekt på “A Social Call”, et album som, ifølge henne selv, handler om “social injustice all around the world”.

Dette er likevel en konsert du kan kose deg på, du som traver i teltet på Rådhusplassen. Jazzmeia er flott, musikken er flott, og i Kikkans får man fremdeles som bestilt.