Ryddig på Rommet

Bugge Wesseltoft og hans to svenske kumpaner hensetter oss i et eget lite univers på Teatret Vårt.

Med Dan Berglund (bass) og Magnus Öström (perkusjon) utgjør de altså prosjektet Rymden, som man også kan se på som en avlegger fra Esbjörn Svensson Trio, også kjent som e.s.t., der Berglund og Öström også spilte. Svensson selv døde tragisk i en dykkerulykke i 2008. 

Det skal ikke mye komparativ lytting til for å slå fast at trioen både låner fra og bygger videre på arven fra e.s.t., men det skal heller ikke mye godvilje til for å innrømme at de gjør det med stor suksess.

Dette er tre musikere som egentlig kan gjøre hva de vil, og så blir det bra. Og når de spiller på lag, som her, da blir det fort julaften. De starter fint med et roligere parti og ekspanderer kjapt til et Bugge-drevet crescendo. Det er ryddig og voksent i rommet, men det er vekselvis vakkert og rolig, og heftig og begeistret. 

90-tallet huskes av mange, med ulike deler gru og glede, som en periode der jazzfolket omfavnet de mange elektroniske effekter, laptopper og stort sett alt som kom med en bryter. Vi snakker loopemaskiner, delays (ekko), samplere og whatnot. Wesseltoft så sågar for seg en nyunnfangelse av jazzen, alt mens “nyskapende” ble et ord som betød at du hadde med en DJ på den siste plata di.

Det var en del av det i e.s.t., og det er mye av det i Rymden, men heldigvis ingen DJ.

Öström gjør et solosett med looper og klangeffekter som blir overraskende harmonisk, før det hele glir over i noe som nærmest kvalifiserer som et støyparti. Berglund på sin side nøyer seg med forsterkede bass-strenger, og Bugge har så klart sitt eget batteri. 

Innslag som dette gjør sitt for å piffe opp settet og røske litt opp i publikum, men de ser slett ikke ut til å ta seg nær av det.

Videoeffektene må også nevnes, kanskje mest fordi det er påfallende at de ennå ikke har greid å lage effekter uten såpass merkbar forsinkelse. Det er litt under et halvt sekund fra Bugge slår i klaveret til hans storskjerm-skygge gjør det samme. Men i et sett som har en sang om barndommen til Lucky Luke, er det kanskje bare egentlig en morsom referanse?

Rymden treffer publikum midt i alt som teller – og hvis man likte dette, finnes det jo en rikholdig platekatalog å dykke ned i, i tillegg til den plata Rymden selv har gitt ut.