Tanker på vei hjem…

Hvor kommer jazzen fra?

To av de største opplevelsene på festivalens to første dager: Den russiske trioen Lebedev–Revnyuk–Kravtsov og Ambrose Akinmusire Origami Harvest. Noen tanker renner inn:

LRK er førsteklasses ekte jazz. Men så hører jeg noen farger fra Tsjajkovskij, Sjostakovitsj og Stravinskij. Ekte russisk jazz? Improvisasjoner med røtter i russisk kultur? Den kulturen vi skylder så mye? I mitt liv var det Tsjajkovskij, Sjostakovitsj og Stravinskij som førte meg inn i musikken. Deilig å føle dem til stede i ekte jazz. Kanskje jazzen oppsto i Russland?

Origami Harvest var også ekte jazz. Tre jazzinstrumentalister, en sanger og en strykekvartett. I strykekvartetten hørte jeg fraseringer fra Stravinskij og Béla Bartók. Men det var jazz! Hos Akinmusire hørte jeg jazz fra hele verden, afrikansk, asiatisk og indiansk. Kanskje jazz ikke bare er en amerikansk oppfinnelse? Kanskje den kommer fra hele verden? Jass er et kreolsk slangord for samleie. Kanskje de egentlig mente sameie?

Andre tanker på vei hjem:

På torsdag var det pratestund på Plassen om Moldes festivalhistorie, ambisjoner, ønsker og mål. Samtalen kom blant annet inn på dagens krav om økologisk transport. «Alle» kjører fly til Molde. Tog (med buss og ferge) fra Oslo tar sju og en halv time, fra bymidte til bymidte. Fly med tilbringing, innsjekking, utsjekking og utbringing tar fire timer, fra bymidte til bymidte. På de fire timene får du ikke gjort stort annet enn å stå eller sitte i kø. På toget kan du arbeide, spise middag og betrakte naturen. En tidsmessig klar gevinst.

For mange år siden spurte jeg noen i Molde med offentlig kompetanse om hvorfor de (i påvente av jernbane, planlagt i 1943) ikke satte opp hurtigbåt til Åndalsnes stasjon.

– Nei, ble det svart, — det er investert så mye i Årø flyplass, at den må lønne seg.

Å, ja, derfor ja. Flyskam, heter det visst…

Med vennlig hilsen

Bjørn Stendahl

– torsdag ettermiddag, hjemover på en herlig togtur.