Pingen og Kikkans dag

Tiden er er annerledes, men tradisjoner skal man holde fast ved: Jazzlogen marsjerte trommende inn ledsaget av en hale med dansende jenter med smilende, mønjerøde munner og spretten ballettaktig dans. Men det var de to gründerne Kikkan (Otto Chr. Sættem) og Pingen (Per Inge Hansen) som stjal showet under åpningen av jubileumsfestivalen 2020.

Truende skyer seilte lavt over taket på Plassen, men regnet holdt seg unna da festivalsjef Hans-Olav Solli kunne ønske et celebert utvalg gjester velkommen til årets Moldejazz, i det jubilerende sekstiende år. Og til alle som måtte tro at årets festivalutgave er svært beskjeden på grunn av forhold vi alle kjenner til, kunne Solli fortelle at festivalen i år faktisk er like stor som i jubileumsåret 1980 (20 år) med sine i alt 35 konserter og 45 arrangementer totalt. Festivalsjefen var særlig stolt av å kunne forkynne at over 200 musikanter har fått oppdrag i forbindelse med årets festival, og ikke minst, at hele 16 av 19 bandledere er kvinner. I år er Moldejazz trolig landets største festival, med rundt 3000 solgte billetter, av i alt 3500. 

Torgeir Dahl, som imponerende nok er inne i sin tredje periode som ordfører i Molde, holdt seg i kjente spor og hyllet som seg hør og bør ildsjelene og entusiastene som tenkte de nær utenkelige tanker dengang tilbake på slutten av femtitallet, og som skal ha mye av æren for at festivalen har vært arrangert uavbrutt i seksti år. Dahls tradisjonelle verbale paradenummer har jo de senere år vært ulike varianter over temaet “Moldejazz har brakt verden til Molde” og det kunne være knyttet en viss spenning til hvordan dette skulle håndteres nå som verden dessverre denne gang er utestengt fra den lille nordvestlandsbyen. Men Dahl turnerte utfordringen på imponerende vis. Mannen er stolt av byen og jazzen, ingen tvil om det.

Men åpningsseremoniens store beholdning var ikke de obligatoriske taler, men definitivt hyllesten av de to gründerne Per Inge Hansen og Otto Chr. Sættem, alias Pingen og Kikkan, begge levende institusjoner i byens kulturliv. Nå, svært modne av år, ble de kalt opp til scenen, og til liflige jazztoner resiterte Pingen på anekdotisk vis om den spede begynnelse og tiden fram til festivalen materialiserte seg i 1961. Et svært rørende øyeblikk med Pingens stemme i en slags Jan Erik Vold-aktig melodisk toneleie, og som ble møtt med stående ovasjoner, som det heter.

Etter at en fiskeriminster åpnet festivalen for noen år tilbake med den særdeles ubevingede metafor om at “jazzen er som havet” har vi i Fireflate-redaksjonen ikke hatt de helt store forventninger til hva statsråders taleskrivere kan finne på å formulere om jazzmusikk. Vi har vel tenkt at hvis han eller hun ikke blødmer seg helt ut er det godkjent. Men det skal sies, kulturminister Abid Raja, sine lett spradebasse-fakter og pomadiserte sveis til tross, holdt en sober-entusiastisk tale som rundet av hele arrangementet på verdig vis.

Moldejazz anno 2020 er i gang.