Begynnelsen på starten

På den sekstiende festivalen hadde festivalakademiets rektor, Audun Vinger, fått samlet et femkløver av de entusiastene som for femtini år siden sto for den første jazzfestivalen i Molde.

Temaet var «Starten på det hele», men det var etter hvert vanskelig for Vinger å styre de snakkesalige entreprenørene, Otto Christian «Kikkan» Sættem, Per Inge «Pingen» Hansen, Petter Pettersson, Grethe Forbregd og Thore Joten. Derfor kom vi vel egentlig bare gjennom starten på begynnelsen og litt til, før ordstyrer måtte avslutte seansen etter en drøy times tid.

For oss som av svært så naturlige årsaker ikke kunne være på plass i Molde i 1961, 1962 osv. har det vært en liten drøm å få samlet en bukett av disse eldre vise og høre dem drøse omkring hvor eventyret som ble til Moldejazz egentlig startet.

Vi kan nå tidfeste ett av de viktige beslutningspunkt til en dag i 1960 da Pingen og et par andre kom opp trappa mot rommet til Kikkans «røverhule», der Lionel Hampton All Stars spilte på grammofonen, som det het i de dager. Med Willie Smith på altsaksofon, Slam Stewart på bass, broderen til the Prez, Lee Young, på trommer, en ung Barney Kessel på gitar, Tommy Todd på piano, Charlie Shavers på trompet og Corky Corcoran på tenor-saksofon. Låta som lød ut av døra inn til hulen, var Hoagy Carmichaels «Stardust». Opptaket var gjort live under Gene Normans «Just Jazz»-konsert i Civic Auditorium i Pasadena, California, 4. august 1947. Den dagen bestemte de unge herrer at nå skulle det lages jazzfestival i Molde.

Men Kikkan trakk trådene tilbake til 1947, da han som tenåring besøkte London og fant fram til ei platesjappe i Oxford Street. Han kjøpte med seg 20 plater hjem, «… og dermed hadde jeg Moldes største samling av jazzplater!» Røverhula til Kikkan ble raskt møteplass for de ungdommene i Molde som likte jazz — og blues. For «… jeg var nå først og fremst en bluesmann», understreket Kikkan.

I 1953 sto de unge bak opprettelsen av en klubb for de som var interessert i den slags musikk, men det var ikke en jazzklubb! «… vi kalte det en swingklubb, for jazz var den gangen ikke et akseptabelt ord». Men jazzfestival ble det åtte år seinere, 3. – 6. august 1961. Med Kikkan, Pingen, Stakan, Slaven, Petter, Grethe, Thore og de andre. Og med Benny Bailey som utenlandsk gjest. Åpningskonserten i Utstillingshallen, eller Revehallen på folkemunne, var med Kjell Karlsens orkester, Erik Amundsen, Bjørn Johansen og Ole Jacob Hansen. Og som Pingen fortalte, med Karin Krog. På slutten fortalte Pingen oss livaktig, synger Karin Krog «… Benny Bailey, I am through, you can start now…», hvoretter Bailey kommer inn på scenen og overtar. Mens han går fram mot scenekanten, spiller han opp … med «I can’t get started»!

Takk, gutter og jenter, for jobben dere gjorde, og for arven dere etterlot dere, en arv som i ikke lenger fullt så unge kunne glede oss over i mange år. Neste år runder arven seksti år!