Fireflate-redaksjonens professorale alibi, Johan Hauknes, kommer når nettene blir lange og kulda setter inn ut med bok om Artist in Residence-historien under Moldejazz.
Boka er blitt i til i et samarbeid med festivalen. Lørdag var han invitert til Jazzakademiet på Storyville for å fortelle om arbeidet med boka, og i dialog med Audun Vinger, gi til beste sine egne favoritter blant de mange konsertopplevelser.
Det er en sann svir å få ta del i Hauknes’ glødende entusiasme for jazz, og hans formidable kunnskaper kan ingen bestride, ei heller hans elefantiske hukommelse. Nå skal det sies at det er mer enn utfordrende å være rapportør under en sådan seanse, Hauknes snakker på inn- og utpust, så intenst er det at selv tilhørerne hiver etter været. Undertegnes penn fikk hetetokter etter bare få minutter, men kom til hektene igjen etter at Hauknes så seg nødt til å ta seg en slurk vann.
Artist in Residence-ordningen under Moldejazz begynte i 2000 med ingen ringere enn Chick Corea. Hauknes ble bedt om nevne sine favoritter, og trakk blant andre frem følgende: Michael Brecker i 2003, Håvard Wiik i 2004 og Terje Rypdal i 2007, da Rypdal blant annet fremført verket Landkjenning.
Hensikten med residentskapet peker langt utover det faktum at publikum gis anledning til å høre den utkårne i ulike musikalske konstellasjoner under festivalen. AiR-instituttet handler om så mye mer enn antall konserter. Det skaper også betydelige ringer i vannet, ringer som også omslutter mange norske musikere — fordi de får anledning til å spille sammen med residenten, men også fordi hen ødsler av sin viten gjennom å arrangere masterclasses og lignende under festivalen.
Den første kvinnelige Artist in Residence fikk vi med Marilyn Mazur i 2008. Hans-Olav Solli overtok i 2015, og med ham kom en dreining i retning en moderne residentordning med større vekt på unge, mer modernistiske artister.
Vi gleder oss!