Vi bare improviserer, vi!

Det er helt greit det når du heter Moskus og spiller på Teatret Vårt lørdag kveld.

Moskus har siden utgivelsen av det dobbelt-Spellemannnominerte debutalbumet Salmesykkel  i 2012 markert seg som en av Norge, og Europas mest særegne unge jazzgrupper. De har egenhendig fylt begrepet “pianotrio” med stadig nytt innhold. Lørdag kveld var intet unntak. Anja Lauvdal på piano, Fredrik Luhr Dietrichson på bass og Hans Hulbækmo på trommer klarer i løpet av en time på scenen å skape så mange øyeblikk at det rett og slett skulle vart  en time til. De er så søkende etter å finne mulighetene i musikken, grensene for hva som funker og kanskje ikke funker, og tør å gjøre dette live.

Den frie improvisasjonen er utgangspunktet for det meste som skjer oppe på scenen, men det er ikke dermed sagt at de ikke er harmoniske. For i søken etter det ukjente ligger også muligheten til å finne hverandre, både rytmisk og tonalt. Og dette varer over tid, når Anja lager et slags loop som Fredrik hiver seg på, kanskje ikke i samme toneart, men rytmisk. Innimellom dropper Hans et groove som matcher de andre. Så slipper en av dem taket, og musikken tar en helt ny vending. Som lytter har jeg hele tiden nysgjerrig på hvor de fører meg.

Den frie improvisasjonen står sterkt i norsk jazz, og denne trioen står ikke tilbake for noen, heller kanskje i front. De tør å utforske lydbildet med elektronikk. Det gir den klassiske pianotrioen en større dimensjon. I tillegg har instrumentene i seg selv så mange muligheter, dersom du ikke bare spiller på dem, men utnytter klangkassene i bassen, strengenes rariteter, og trommenes overtoner. Det blir aldri stille, selv om stillheten av og til skaper spenningen. Dynamikk og rene solopartier er effektivt, slik at instrumentalistene får skinne hver for seg, og gir samtidig oss tid til å fokusere på samspillet når de er tutti igjen.

En kommer ikke unna kommunikasjonen mellom musikerne, de små blikkene, smilene og hintene som kommer underveis. De har spilt sammen i nesten ti år nå, og kan nok hverandre ut og inn, men det ser ut til at de gleder seg over hverandres påfunn fortsatt. Det er deilig å se denne dynamikken utspille, for det sier litt om hvor mye det betyr å få være utøvende musiker, sammen, foran et publikum. Jeg håper og tror at denne eminente gjengen med musikere fortsetter det de holder på med, og fortsetter å være tro mot sin egen overbevisning og fortellerevne. Moskus er og blir en trio med mye å fare med, og en utømmelig kilde av påfunn. Det er slikt det blir gode opplevelser av.

I september slipper bandet nytt album. Dette er et liveopptak fra Victoria Nasjonal Jazzscene fra 2018.