Da sirkuset kom til Teatret

Paal Nilssen-Loves nyeste ensemble, en livsbejaende sjuhodet Medusa, samler trådene fra all verdens gladmusikk og smelter det ned til ny mening i ordet “sirkusmusikk”. Juhu!

Foto: Ruben Olsen Lærk
Foto: Ruben Olsen Lærk

Cirkus er navnet på den siste skapningen til Paal Nilssen-Love, kjent for å samle alle gode krefter og lede dem (og publikum) til forjettede land. Inspirasjonen denne gangen er world music fra alle verdenshjørner, satt inn i en ramme av moderne jazz.

Juliana Venter (vokal) åpner med et vokalnummer som leder tankene hen til dadaisme og cut-up-teknikker, før det glir over i – tja, sirkusmusikk er vel ikke helt feil? Reportoaret er bygd på forskjellige slike strofer og riff dratt inn og blandet med bla. brasilianske og afrikanske innflytelser.

Nilssen-Love har samlet artister under slike paraplyer før, og alle husker vel Large Unit og pang-debuten i Molde i 2013. Det var litt av en opplevelse, men Cirkus fremstår som en mer fokusert og finjustert mekanisme – hver del med en sentral og uerstattelig funksjon.

Signe Emmeluth (saksofon) og Thomas Johansson (trompet) har full hyre med å dra det viltvoksende ensemblet inn i strukturerte former med jevne mellomrom, og de gjør den jobben med glans. De driver det hele fremover, fra A til B og videre gjennom kartet over verdens musikk.

Foto: Ruben Olsen Lærk
Foto: Ruben Olsen Lærk

Lydbildet er oppdatert, supplert med Kalle Moene (trekkspill), en sterk strengeseksjon med Oddrun Lilja (gitar) og Christian Meaas Svendsen (el-bass). De har hvert sitt strålende solonummer, men Lilja er kanskje den som utmerker seg. Det er kanskje bare oss, men gitar har visst blitt mer vanlig i jazzen i Norge de siste årene – eller kanskje er det omvendt – men uansett er det velkomment.

Teatret Vårt er i alle fall i hundre etter et drøyt års global jazzkarantene, selv i halvfull tilstand. Vi gleder oss til dette bandet får utfolde seg i en ny verden. Hurra!

Foto: Ruben Olsen Lærk
Foto: Ruben Olsen Lærk

Besøkt 117 ganger