Kvinner på havets rand?

– Jazz er som havet! mente fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Og siden hun er fiskeriminister, mente jeg å høre at hun sa det sånn, da hun gikk over til engelsk: – Jazz is like a fish!

Jeg mener; har du ansvar for fiskevelferden, må det jo gå an å dra allegoriene, jeg hadde nær sagt – langt ut på havet, eller hva? Men hun rista heftig på hodet i møte med mitt spørsmål: – Nei, jeg sa faktisk “Jazz is like the sea”!

Av kroppsspråket å dømme, likte fiskeriministeren øyensynlig Columbic – og der er vi i hvert fall helt enige! Bandet åpna festivalen i Alexandraparken med en rett ut sagt glimrende låt. Selvkomponert – råmoderne bebop. Eksellent framført! Piano, gitar, saksofon, bass, trommer. Se opp! Ikke minst for trommeslageren. Rino Sivathas kan fort vise seg å bli Moldes svar på Tony Williams!

Ellers noteres at Romsdals Budstikke har bestemt seg for å gjøre “kjønns(u)balansen på festivaler” til ukas tema. Passelig forslitt, vil nå jeg si – og avisa greier da heller ikke å dra Sidsel Endresen utpå. Ikke merkelig; er man Artist in Residence, og kvinne, er det vel vanskelig å klage på “kvinnediskriminering”?

Dette er i det hele tatt en tulledebatt. Sidsel Endresen formulerer det presist: “Det må være en prosess som starter tidlig, i barne- og ungdomsskolen, med å få jenter interessert i instrumenter, og ikke bare i å synge.” Just precis – og det gjelder ikke bare i jazzlivet. Situasjonen er helt lik i rocken. Når det er mellom 20 og 30 prosent jenter på festivalscenene, er det ganske selvfølgelig utslag av at kvinnene er overrepresentert.

Ikke at jeg har noe imot akkurat det! Men man må ikke framstille det faktum at det er flest menn på scenen som uttrykk for kvinnediskriminering! Den dagen jentene innen jazz og rock matcher gutta, i antall, da vil det helt naturlig bli 50/50 også på scenen.

For det fins virkelig ingen naturgitt årsak til at jentene skulle være dårligere musikere enn gutta. (Virkeligheten taler jo i så måte sitt tydelige språk: Sidsel Endresen, Kristin Asbjørnsen, Ane Brun, Marit Larsen, Maria Mena, Carla Bley, Rumer, Nicole Atkins, Shelby Lynne … Ingen skal si at disse jentene ikke er like flinke som gutta!) Men da må jentene øve! Like mye som gutta! Og så må de altså bli like mange!

Kan dette være så vanskelig å forstå?