Men er’e jazz?

De som har vært med noen år, er grundig lei av “men er’e jazz?”-debatten, men det er ikke til å legge skjul på at spørsmålet stilles på sin spiss i år – gitt manglende oppmøte fra den internasjonale jazzeliten.

Svein Bjørge, sjef for Steinkjerfestivalen, spør i Dagsnytt 18: – Vi får 250.000 i offentlig støtte. Hvorfor skal Molde få nesten sju millioner, for hovedsakelig å presentere artister som sklir rett inn på enhver pop/rock-festival?

Han tar jo åpenbart feil når han antyder at det ikke spilles jazz i Molde i år, men det er vanskelig å stille seg uforstående til at Bjørge tillater seg å stille spørsmålet.

Festivalsjef Anders Eriksson forklarer årets booking delvis omtrent sånn: De store bookingkonsernene “pløyer markedet” der det er mest penger å hente – altså på de aller største festivalene i Europa. (Men Stanley Clarke og Chick Corea spilte da vitterlig på Kongsberg?) Så blir alt så fryktelig dyrt, mener Eriksson, “fordi bunnen har falt ut av platemarkedet”.

Men når betydde platemarkedet egentlig veldig mye for jazzmusikere? Om vi ser bort fra Miles Davis og Weather Report og en håndfull andre?