Bandet Pixel har de senere årene markert seg som et band som passer like godt på en rockeklubb som en jazzklubb.

Med bassisten og vokalisten Ellen Andrea Wang i spissen leder hun saksofonist Harald Lassen, trompetist Jonas Kilmork Vemøy og trommeslager Jon Audun Baar gjennom i hovedsak temmelig heftige komposisjoner i grenselandet mellom rock og jazz.

Konserten på Storyville onsdag startet som vanlig slagferdig, og fortsatte i samme retning. Låter som “Sigma” og “Daylight” satt som ei kule, og vi noterer på blokka at det snart må komme litt variasjon. Og endringen kommer i det Ellen Andrea Wang innleder en vakker ballade med solobass og vokal. Etterhvert kommer de andre inn som “englekor”, før det går over i en ordveksling mellom trompet og sopransaksofon som viser de to blåsernes store kreativitet. Det svinger tungt, og Lassen legger inn noen ostinater på tenorsaksofonen som trompeten og vokalen legger seg under, over og ved siden av. En vamp oppstår og trompeter Vemøy leverer et strålende trompetkor.

Etter hvert noterer vi på blokka at denne musikken er ytterst velplanlagt og gjennomtenkt. Strukturene er klart definerte, mens friheten ligger i de enkeltes soloer. Dette er også det som gjør Pixel til et strålende klubb-band. Alt ensemblespillet sitter som et skudd, helt presist og på plass, mens man i soloene får rom nok til å strekke ut.

Tidligere har jeg regnet Lassen og Wang som de ledende solistene i Pixel, men på Storyville i dag slo både trompetist Vemøy og trommeslager Baar ut i full blomst. I låta “Edge”, enda ei rockelåt, får Baar virkelig spilt fra seg og vist hva han duger til. I neste låt gir trompetist Vemøy en nydelig solo i starten.

Hvis man i det hele tatt skal være ørlite kritisk til musikken Pixel leverer, så må det være at noen av låtene der Wang synger blir vel like i melodiføringen. Men det er en bagatell. Pixel gjorde en strålende konsert på Storyville, og skal man dømme etter publikumstilstrømmingen på Storyville denne formiddagen, kan mange dystre spådommer om publlikumstallene for Moldejazz 2014 bli gjort til skamme.

Besøkt 18 ganger
Previous post

Lydrommet med parallax

Next post

Fem på jazzen – onsdag

Jan Granlie

Jan Granlie