På charter fra Øst-Europa til Dehli

Allerede i fjor sommer, etter at jeg hadde gjennomført min årlige Europa-turné (Interrail) ringte jeg festivalgeneral Eriksson om at han måtte booke den tsjekkiske vokalisten Iva Bittova til årets festival. Eriksson kunne berolige meg om at det hadde han allered gjort, og i ettermiddag sto hun på scenen på Plassen sammen med duoen Eviyan og den indiske perkusjonisten Sandeep Das.

Bra booka, Eriksson! Og gjett om vi gledet oss til konserten i dag! Det hele startet så sart, så sart! Bittovas stemme smyger seg innpå oss, og inviterer oss med på en reise i det sørlige Øst-Europa og over til India nesten allerede i introen av den første låta. Og derfra og ut er dette ikke annet enn en reise på første klasse.

I åpningen på andrelåta leverer Bittova noen strofer som godt kunne vært introen til en låt av Karl Seglem med røtter i den vestlandske folkemusikken. Det beviser at avstanden mellom de enkelte lands folkemusikkskatt ikke er stor. Men da de andre musikerne kommer inn, forflytter vi oss smidig fra Årdalstangen til Baltikum for en kort mellomlanding, før turen går videre til Delhi eller innover der. Bittovas stemme er dramatisk i ene øyeblikket og nesten litt Sidsel Endresen i neste, før hun smyger inn noen ytterst vare linjer i neste.

Hele veien skifter stemningen fra hvor i verden de fører oss. Klarinettisten Eva Ziporyn plukker fram bassklarinetten, og gir oss noen linjer fra salig Eric Dolphy mens vi svever over de karrige landskapene mot India. Bittova dobler på vokal og fele, slik vi kjenner det fra hennes soloplate «Iva Bittova» på ECM. Tablaspiller Sandeep Das kommer inn å gir oss et snev av indisk krydder. Musikerne koser seg. De fleiper med den indiske sangmåten, hvor tunga går som ei lammeræv i munnen, og alt er akkurat passe løssluppent og morsomt.

Tablaspilleren havner i en diskusjon med resten av bandet om de skal spille øst-europeisk eller indisk. De utfordrer hverandre, og Das går av med seieren med klar margin. Gitarist Gyan Riley får lov til å briljere med et solonummer, akustisk og vakkert.

Og plutselig er det over, og publikum blir sittende litt i villrede, før applausen fra et altfor fåtallig publikum bryter løs.

Denne konserten var et gnistrende eksempel på det positive med å la folk fra forskjellige land og kulturer kan møtes for utvikling av ny, vakker musikk. Hører dere det, FrP og UDI!