Jazzcamp – Here I come!
Her er det et utpreget grønt miljø. Vekk er alt det røde, og vekk er alt annet og. Før i tida var det liv og i hvert fall røre her, helt til alle som kom bare kom for å drikke seg fulle.
Da ble de altfor rørete, og de 17 stykkene som var igjen siste året av de “ekte” jazzerne, de lovte seg sjøl å aldri mer komme tilbake til Jazzcampen. Det gjorde verken de eller noen andre.
Nå er det slutt. Les Petter Petterssons mimring i dagens Romsdals Budstikke.

Bartejazz
Vi slipper ikke unna gatesangerne, og Bartolomus og Sture drar her til med det de kan av sanger og den ene har satt sin fot i en tamburin for å gjøre lykken fullkommen.

flangs2

Bartejazz

 

Hjort er hjort…

Her var det høytidelig åpning av burgermeisteren før i uka, og her har det vært helt vilt det meste av tida. Godt hjort, bare det!
Men ikke i dag. For hjortene ville ikke mer. Nå var det uthjort, fremmedhjort og ganske så rettferdighjort at de skulle få fri, og ut å jazze de også.
Hjortetakk for all mat!

Og hva de solgte her nå da den ville hjorten hadde forlatt åstedet? Villsvin kanskje? Det var noe grynting bakom disken, men det viste seg å være kokken som hadde tatt seg en jazzdubb.

Fremmedhjort

Fremmedhjort

Dragspeltemmeren Dorin

Alle store trekkspillere har en liten reserve. Dorin er en. Og han sitter midt i Storgata et sted og spiller laaaaaaangt og lenge. Ingen kjente toner, og siden klokka er over 16.00 og andre sommervikarer har fått fri eller har gått hjem, sitter Dorin her og har det lengste og mest spesielle trekkspillet i hele Moldejazz. Det fikk han jammen 25 kroner for av flatelangsjournalisten/flatelografen.

Dragspeltemmeren

Høy i hatten-jazz

Det er mange som er spesielt høye i hatten under Moldejazz, og vi kan i det hele tatt si at det er et hattefullt miljø, også i Storgata. I år slipper vi av ulike grunner unna de blinkende, rosa cowboyhattene. Og det er vi glade for. Disse her vil vi ha i år, for da rager vi over de andre. Stygge rykter sier imidlertid  at de er laget av navlelo, men nærgående spørsmål til The Hat Guy avkreftet dette langt på veg.

-

Høy i jazzhatten

 

Jazzen ikke rett vest!

Mange klager fordi jazzfestivalen nå er dratt for langt vest, og noen sier hele festivalen vil gå rett vest.
Dette kan vi avkrefte for full kraft, for jaggu tute meg sto det ikke en bataljon godt kjente blåsere og tutet til meg og deg, og dette var blant annet Fliis og Lille-Finn og Skeids og Bech og Nyland og det var ikke måte på!

Og det med Plassens brede trapp i bakkant. Og med et godt fylt fortau og en halv uterestaurant som glade tilhørere. Så derfor; ingen Moldejazz rett vest, mer jazz i sentrum og alle smilte fredag i det gode været.

---

Røde-Bare Blå toner

Flatelangs strikes back!

Endelig! Etter å ha tuslet fram og til baker’n (Molde Bakeri) og enda lenger øst, så langt jeg turte uten å glippe ut av festivalens grep, så fant jeg noe jeg kunne slå.

Nei, jeg er ikke voldelig, og jeg vil ingen vondt, men man har da et konkurranseinstinkt å ta vare på. Derfor; Istad Kraft har en filial som tilbyr kraftkarer som meg en skikkelig muskeltest midt i gata. Og slikt har jeg sett på film mange ganger; muskelbjønnen som smeller slegga ned på depotet og knappen så “dingsen” fyker opp i bjella med et smell og alle rundt jubler. For maken har de ikke sett…..
Bjella sto oppe på over 100. Peace of cake!
Kraftkaren overlater kameraet til ei som har overgått seg sjøl rett før meg, og nå er det jeg som skal vise dem! Vise alle gutter og jenter og i alle fall Istad Kraft hvem de har å gjøre med!

Ingen pling. Jeg traff, men “dingsen” fjoppet opp på litt over 30.

Jeg blei så forbanna, du! Kjente også at fargen og tempen steig på en varm fredag ettermiddag.  30???!!!

Da treiv jeg slegga en gang til, du….eh…det var vel bare en litt forvokst hammer…og druste til som det aldri har vært drust til i Storgata siden Druserkrigen!!!!

Oi, 40!      Men fikk jeg premie? Jada! Den unge jenta ga meg jammen en drops med Istad Kraft-reklame. Ju-huu!!

Ole slår som det aldri er slått før!

Ole slår som det aldri er slått før!

Det flasker seg!

Selv for de uheldigste av oss, vi som aldri kommer inn noe sted, som ikke har noen billetter og som ikke er en del av det store spillet er det håp.
Her er beviset! Ei kjempefin rosa flaske på rista på gamle fylkeshuset vitner om hell-of-a-party helt i ytterkant av den egentlige jazzfestivalen.
Men har du sett makan til fin flaske? Kan tro det svingte av denne!

Rosa jazzflaske

Rosa jazzflaske

God fredagsjazz…og lørdag, når overgangen skjer….

 

Besøkt 5 ganger
Previous post

Urbrøl fra Sidsel og Stian

Next post

Chanteusen fra Surnadal

Ole Foss

Ole Foss