Sangene til Ingebjørg Loe Bjørnstad er som et finmønstret strikketøy, satt sammen av masker fra vår egen folkemusikk, klare elementer av jazz, samt den franske chanson-tradisjonen.

I samarbeid med Moldejazz kunne Møre og Romsdal Kunstsenter fredag ettermiddag invitere til konsert med Ingebjørg Loe Bjørnstad og Frode Haltli. Deres musikalske samarbeid ble i fjor til plata HÆM, som fikk en svært god mottakelse. Loe Bjørnstad har skrevet både musikk og tekster, og sangene er spilt inn med Haltli på trekkspill. Det var et knippe sanger fra denne plata vi fikk høre på Plassen.

Sangene, eller visene om du vil, er henter sine tema fra hverdagens dont, og handler om alt fra vennskap, lengsler, trøst og fremtidshåp til prosaiske ting som regnvær og klinkekuler, hundedritt og piggtråd. Det er svært personlige og episke sanger, og for denne anmelder peker Loe Bjørnstads tekstunivers til diktere som Olav H. Hauge og Alf Prøysen.

Det er særlig Frode Haltlis ekvilibristiske spill på akkordeon, men også Loe Bjørnstads utrykksfulle innlevelse i sangene, som henleder tankene på fordums sangere og epikere som George Brassens og den for oss mer kjente Jacques Brel. Og det er utvilsomt noe piafsk over den måten Loe Bjørnstads fargelegger sine fortellinger, uten at vi skal dra sammenligningen altfor langt. Men jeg våger den påstand at Ingebjørg Loe Bjørnstad er intet mindre enn en rotnorsk chanteuse, selv om det vitterlig er langt fra Paris til Surnadal på Nord-Møre, der sangeren har sine røtter.

Loe Bjørnstad er en dyktig observatør som evner å feste det enkle og hverdagslige i noe større og allmenngyldig. Og som normøring er hun ikke fremmed for det selvironiske. I “Æn anna song” heter det at hun vil lage en sang “så ikkje e full tå både sorg og lengsel på æn gang”.

For en dum bygutt med ringe kunnskaper om nordmørske dialekter kan det stundom være vanskelig å forstå noen enkeltord, uten at det forringer opplevelsen. Nå har dialekten fra Surnadal også tidligere feiret triumfer, men det Loe Bjørnstad driver på med er noe helt annet enn det Henning Sommerro og Vårsøg gjorde med Hans Hyldbakks lyrikk. Men nå vet jeg at “jøs” betyr lys på surnadalsdialekt, og det er jo utvilsomt en begynnelse.

I forbindelse med utgivelsen av plate HÆM uttalte Loe Bjørnstad til Bergens Tidende: – Dette er et univers som består av flere ting, som for eksempel glimt av gode, men også triste barndomsminner, følelser som oppstår i møte med det som er vakkert og det som er vanskelig, tanker om hvem jeg er, og om møter jeg har hatt med andre mennesker.

Sangpedagogen Ingebjørg Loe Bjørnstad har studert ved Norges Musikkhøgskole i Oslo, og undervist i sang ved Griegakademiet. Hun har tidligere coveret Kate Bush. Frode Haltli, bosatt i Solør, ble kåret til Årets unge solist under Festspillene i Bergen i 2001, og vant året etter Spellemannsprisen for plata “Looking on darkness” i klassen for samtidsmusikk. Hans virtouse traktering av knappespillet bidrar utvilsomt mye til hele fremføringens vitalitet.

En strålende forestilling var det, bare så synd at ikke flere haddde vett nok til å låne duoen sitt øre.

Besøkt 2 ganger
Previous post

Flatelangs fredag

Next post

Mosaikk på Bjørnsonhuset

Christen Hvam

Christen Hvam