Dagen opnar seg sann, me er strålar gjennom skylaget (Karl Seglem). Etter en uke med overskyet og til tider meget regnfylt vær tittet endelig solen frem. På vei over bakken fra Romsdalsmuseet, rett før klokken 7, blir vi møtt av Sissel Morken Gullord som står oppe ved pagoden og spiller på lur. Når hun senker luren, spiller Karl Seglem opp på sitt horn – deretter hører vi Hildegunn Øiseth, også på lur, lengre nede. De spiller seg ned bakken og frem til scenen.

Reknesparken var fylt til randen av morgenfugler (og evtentuelt de som aldri kom seg i seng), en salig blanding av både trøtte og våkne fjes. Notearket flyttar oss leser Seglem (fra sin egen diktsamling) mens bandet begynner å spille. Musikken vi får høre er fra platene Ossicles (2010) og Som Spor (kommer ut til høsten). På scenen finner vi Sigurd Hole (bass), Kåre Opheim (trommer), Andreas Ulvo (tangent), Lars Jakob Rudjord (tangent), Håkon Høgemo (hardingfele), Øiseth (horn og trompet), Gullord (horn og vokal) og Seglem selv. Han veksler mellom tenorsax og bukkehorn. De spiller sjelfult mens solen klatrer høyere opp på himmelen. Innimellom stykkene leser Seglem fra sine diktsamlinger og forsterker stemningen satt av musikerne. Folkemusikken dras inn i jazzen ved Seglem sine komposisjoner. Seglem viser hvorfor han ble tildelt Buddyprisen gjennom fremførelsen av Morgonspor – publikum er trollbundet og svaier med musikken.

Håkon Høgemo spiller feilfritt og nydelig på sin hardingfele, og legger et preg av nordisk folkemusikk over stykkene som spilles. Når Seglem i tillegg bruker stemmen samtidig som han spiller på bukkehorn, akkompanjert av Øiseth på horn og Gullord med vokal, blir musikken preget av en etnisk sound. Nesten som jeg forestiller meg tidlig urbefolkning ville spilt det selv.

Morgonspor gav alle tilstede en behagelig start på siste dag av Moldejazz. Nyt solen og dagen, så sees vi til neste år!

Besøkt 5 ganger
Previous post

10 tips til konferansierens farlige liv

Next post

Ja takk, begge deler!

Camilla Ivarjord Røsbak

Camilla Ivarjord Røsbak

1 Comment

  1. Avatar
    jonpeder
    20. juli 2014 at 02:43

    Dette var den vakraste og beste konserten eg har vore på på årevis truleg ein av dei ti beste eg har fått med meg i mitt 50-årige liv. Faktisk.
    Jon Peder Vestad.