Røe Isaksen og Louis Armstrong

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må lese seg opp på jazzhistoria.

Han åpna den 55. jazzfestivalen i Molde, og kom i relativt vidløftige passasjer i skade for å dra sammenligninger mellom jazzen og politikken. Sånt går sjelden bra – jmfr. fiskeriministerens åpningstale fra i fjor, da hun åpna med at “jazzen er som havet”. Ergo – jazzen svømmer som fisken i vannet …

Røe Isaksen har en historie i omgang med fakta. Som da han i Stortinget skulle fortelle hvor dårlig stelt det er med matematikkunnskapene blant norske skoleelever: “Det tallene viser er at én av fire, nesten faktisk én av fem elever, ligger under kritisk nivå i matematikk. Det er et nivå som gjør at de vil få problemer senere i livet.” Nettopp.

I går var tida inne til å stryke i jazzhistorie. Ifølge kunnskapsministeren, ble Louis Armstrong brukt som “goodwill ambassador” for Den frie verden – blant annet ved å spille i daværende Sovjetunionen. I virkelighetens verden forholdt det seg en smule annerledes.

I 1957 sto en tur til Sovjet ganske riktig på spilleplanen til Armstrong. Poenget er bare at Armstrong, når det kom til stykket, nekta plent å spille rollen som “ambassadør”. Rett før planlagt avreise, ble ni svarte afrikanske studenter nekta opptak ved den helhvite Central High School i Little Rock, Arkansas.

Louis Armstrong var rasende, og mente president Dwight D. Eisenhower hadde “no guts” – hvorpå han i bestemt tonefall la til: “The way they are treating my people in the South, the government can go to hell.”

Så der har du din “goodwill ambassador”, kjære kunnskapsminister. Et oppgjør med taleskriveren, kanskje? For øvrig var talen slett ikke verst!